Kortsvarsoppgave om det norske språkets fremtid. Vil det dø ut eller ikke?

I de siste årene har det norske språket vært under press fra engelsk på enkelte områder av samfunnslivet, samtidig som en del engelske ord som fortsatt blir brukt i det norske språket. Dette vil ikke si at det norske språket vil dø ut i nærmeste fremtid, men at det kommer til å endre seg kraftig.

Det norske språket skårer høyt på internasjonale statistikker. Norge ligger på ca 100 plass blant verdens over 6000 språk. Norsk er et offisielt nasjonalspråk med en rik og bred skriftkultur. Skolen legger ikke bare vekt på det norskspråklige, men også på morsmålsopplæringen. Selv om det er mange sider som tyder på at det norske språket skal klare seg i lang fremtid, er det også grunn til å være bekymret over fremtiden for det norske språket. Engelsken har fått større innpass på noen områder i samfunnet enn andre. Engelsk er i ferd med å etablere seg som arbeidsspråk i mange bedrifter, særlig der bedriften er del av et internasjonalt selskap. Her vil norsk kunne trenges tilbake, men vi kjenner ikke til eksempler der engelsk i utstrakt grad blir brukt i situasjoner der det ikke er nødvendig.

Norsk vil utsettes for store endringer i ordforrådet i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av stor import av lånord fra engelsk. Overalt der kommunikasjonsbehov ikke tilsier bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk, må norsk føles som det eneste naturlige språkvalget.

Retorikk og tekstanalyse

Omgrepet retorikk= læren om argumentasjon, læra om påverknad, læra om kommunikasjon.

Logos:
• Handler om saksinnholdet i en tekst
• Åpen argumentasjon
• Går via fornuften
• Senderen appellerer gjennom fornuften

Etos

• Etos er avsenderen
• Hvilken troverdighet har senderen
• Er det sant?
• Er avsenderen en autoritet for området?
• Er avsenderen til å stole på?

Patos

• Handler om følelser
• Hvordan vekker avsenderen følelser hos leseren?
• Uttrykksmåtene og kroppsspråk skaper patos mest.
• Metaforer, overdrivelser og retoriske spørsmål

Analyse og vurdering av bilde og lyd

• Kva er det bilde av, kva er motivet?
• Hvorfor er dette bilde valgt i denne sammenhengen?
• Hva er patoseffekten i dette bilde?
• Hva forteller bilde om forholdet i teksten?

Å skrive fagartikkel

• Hører til sjangeren sakprosa
• Fokuserer på et emne, men kan ta opp ulike sider
• Informativ, objektiv logisk og resonerende
• Har et saklig og nøytralt språk
• Har en hoveddel som tar opp emne
• Har en avslutning som oppsummerer

Analyse av annonse

Innledning
• Avsender
• Mottaker
• Formål med annonse

Hoveddel
• Hvordan er layouten
• Hva fungerer som blikkfang i annonsen
• Hvor mye plass tar bilde i annonsen
• Har annonsen en logo, og hvor er den plassert
• Hva slags inntrykk får du fra annonsen

Analyse av bilde og teksten
• Hvilken hovedfunksjon har bilde?
• Hvilke farge er brukt?
• Hvordan er bildet komponert?
• Hvordan appelerer teksten til etos?
• Blir produktet framstilt som en nyhet?
• Er det brukt humor?
• Er det brukt retoriske spørsmål?
• Finner du gjentagelser

Vurdering av virkemidler
• Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
• Hvilke effekt har virkemidler og hvorfor?
• Vurderer du noen virkemidler som upassende?

Artikkelsjangeren
Fase 1- idemyldring
• Tøm deg for tanker
• Lag tankekart

Fase 2- disposisjon
• Sett opp viktige momenter
• Viktige ideer mens du leser

Fase 3- fra disposisjon til ferdig tekst
Innledning
• Vekke interesse for leseren
• Forbrede leseren på hva som kommer
• Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
• Presentere emnet og klargjøre saken
• Presentere momentene
• Hold deg til saken og vær saklig

Fase 4- respons
• Tilbakemeldinger fra lærer og medelever
• Lese gjennom teksten
• Se etter feil

Fase 5- det formelle
• Svarer du på oppgaven?
• Har teksten en klar innledning og avslutning
• Er teksten inndelt i tydelige avsnitt

Besøk i domkirken i Stavanger sentrum

Vi var med på en liten omvisning om domkirkas historie og hvordan ting har utviklet seg gjennom årene. Det var en ung kar som hadde mye kunnskaper om både det ene og det andre når det gjaldt domkirkas fortid og nåtid som hadde fått som oppgave å lære oss litt kunnskap om domkirka, noe han lyktes godt med.

Domkirka er en av de eldste katedralene vi enda har i bruk. Den ble bygget så tidlig som på 1100-tallet. Kirka har en skytsengel som er blitt kalt St. Svithun, som opprinnelig ble bygget i klassisk romantisk stil. Domkirken har sine utringninger som viser denne stilen igjen, blant annet rundbuene som markerer vinduer og portaler. Kirkas murvegger har også kjennetegn fra denne stilen.

1272 var året da domkirka og andre deler av Stavanger ble utsatt for en stor bybrann. Dette førte til at kirka bygget et nytt kors og et nytt våpenhus som fikk en ny stil som blir kalt gotisk stil. I middelalderen var selve kirkerommet annerledes i forhold til hvordan det ser ut der i dag. I middelalderen foregikk det daglige messer i kirken, noe som vi ikke ser så mye til i dag.

Under middelalderen fantes det ikke noe stoler i kirkerommet, noe som gjorde at menigheten måtte ta til takke å stå under gudstjenestene og lignende. Kvinnene stod på nordsiden og mennene på sørsiden. Gulvet i kirka var i middelalderen dekket av jord, noe som var en svært populær plass å begrave slektninger. Var du kresen og ønsket å gi den avdøde en plass kort avstand til koret, måtte man betale mer enn hvor lengre vekk koret man ble gravlagt.

Arnulf Øverland

Arnulf Øverland om kristendom

I essayet ” Kristendommen den tiende landeplage” kommer Arnulf Øverland med flere utsagn som ble regnet som blasfemiske da teksten ble skrevet.

”Man kan ikke appellere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv”.

Han kritiserer kristendommens manglende åpenhet ovenfor argumenter fra religionskritikerne, noe som jeg mener at de gjør også den dag i dag. Mange sterkt kristne er veldig smaløyet og ser ikke en gang det historikerne sier med åpenhet. Videre sier Øverland at dumheten til de kristne aldri vil ta slutt, rett og slett at kristendommen er udødelig.

”Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.”

”Fødd i går” og ”dansen”

Fødd i går av Halldis Moren Vesaas

Diktet inneholder masse rim som virker som et godt virkemiddel. Vesaas skriver om den delen av livet hun er i. Hun skriver på en negativ måte, noe som er litt forskjellig fra de fleste andre som skriver på denne tiden.
Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Hun skriver spesielt om kvinner. Som kjent skriver hun oftest om den delen av livet hun er i, og mye opplevelser og situasjoner du gjennomgår i denne delen av livet. Hun har mange dikt som handler om kjærlighet. Både gjennom ungdomslivet, og som eldre kvinne.
Diktet inneholder 3 verselinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8, 6 og 7 rimer.

Dansen er skrevet av Kristofer Uppdal
Kristofer ble født i Oppdal den 19 februar 1878. Han er en norsk forfatter som skriver på landsmål på en ildfull og krevende måte.
Dansen av Uppdal er en modernistisk tekst. Han begynner med å fortelle om satan og hvordan det er rette spyd som stikker rett opp. Videre i teksten blir det mer og mer muntert. Til slutt blir omstendighetene endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er ingen rim i diktet. Det er bygd opp av 4 verselinjer, hvor de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.

Forfatterne har to ulike måter å skrive på. Halldis har en positiv vinkling i tekstene sine, mens Uppdal er mer negativ og modernistisk. Halldis bruker også diktning som hjelpemiddel i sine dikt. Dette gjør det lettere å sette seg inn i diktet, og det høres mye mer muntert ut. Uppdals dikt er som sagt modernistisk. Teksten inneholder ingenting rim, og skriver i en negativ vinkling. Det at diktet ikke inneholder rim, gjør det enda tristere. Så dette er også ett hjelpemiddel Uppdal har valgt å bruke.

Et innenfraperspektiv fra en Buddhist

Besøket fra Buddhisten Ove Sørgård var en veldig fin opplevelse. Han hadde ikke noen powerpoint eller noe han skulle snakke om i den perioden han var tilstedet. Han presenterte seg kort, og svarte deretter på spørsmål fra elevene. Det var veldig interessant å høre på når han svarte på spørsmålene vi stilte.

Han var veldig ungdommelige, noe som gjorde at interessen var stor for å høre etter hva han snakket om. Spørsmålet om når han ble buddhist var et av de første spørsmålene som ble stilt til ham. Han svarte med at han ble interessert i religionen når han var på våres alder, altså når han var 18 åring. En av grunnene til at han ble interessert i religionen var Buddhismens regel om ikke-vold. Han fikk flere spørsmål som gikk på akkurat dette emne. Det er også noe som står veldig sentralt i buddhismen.

De fleste elevene som hørte på Sørgård snakke, ble veldig fasinert av måten han snakket på. Han fortalte blant annet at buddha sa; "Døden gjør vondt, alderdom gjør vondt, fødsel gjør vondt, sorg og smerte gjør vondt." Han sa at ting gjør vondt når det skjer noe som dem ikke synes så mye om bla. at det gjør vondt når du ikke får det du vil ha.

Gjenfødelse og karma er viktige begreper i buddhismen. De mener bla. at alt som skjer med det levende på jorden har en bakgrunn, altså at det er en grunn til at ting hender slik det gjør. Sørgård sa at viss et mennesket blir født død, er det noe det barnet har gjort feil i sitt tidligere liv. Gjør man dårlige handlinger i sitt liv, vil man gå lavere i systemet enn mennesket neste gang man blir gjenfødt, vil si at man får en dårlig karma.

Han snakket litt om det at en buddhist alltid er forberedt på det vonde som vil komme i et menneskeliv. Han var forberedt på at bilen en gang skulle bli en skraphaug på "knåksen", og at et familiemedlem skulle stryke med. Han sa at en buddhist ikke sørger på den måten en kristen ville reagert viss et familiemedlem skulle død av en eller annen grunn. De mener at alt har en grunn, og dermed føler dem ikke det er "urettferdig" med at en person skulle død, enn det en person i kristendommen ville følt for den døde personen.

Buddhismen mener at det ikke finnes noen start eller slutt på verdens tidsrom.

Buddhismen er en ganske fri religion når det gjelder alkohol og sex. Så lenge man nyter og drikker alkohol med sunn fornuft var dette ikke noe problem i religionen. Det fantes ikke noe regler innen religionen som sa noe om at man ikke kunne ha sex før ekteskapet. Ove Sørgård sa at hvis man er en buddhist, betyr ikke det at man ikke kan gifte seg med en person fra en annen religion.

En liten kort og grei avrunding på slutten, vil jeg si at besøket av Ove Sørgård var etter min smak veldig interessant. Jeg føler at jeg lærte mye nytt om livet til en buddhist, noe jeg tror er konklusjonen til en god del fra vg3-elevene på idrettsfag. Det som gjorde besøket så interessant, var mye på grunn av Sørgårds humor og ironi når han forklarte om buddhismen og sitt eget liv som buddhist.

Bilde over viser den buddhistiske prinsen Siddhartha Gautama

Hedda Gabler av Henrik Ibsen

Handlingen starter med at Tesman og Hedda kommer hjem fra en lang bryllupsreise. Tesman hadde brukt mye av bryllupstiden på arbeid, mens Hedda hadde kjedet seg.

Mye tyder på at Hedda har blitt gravid, fordi klærne har blitt litt mindre og hun har fått fyldige former.

Tesman blir ikke glad når han får høre at Brack har søkt på samme arbeidsstilling som professor av Heddas forhenværende flamme, Eilert Løvborg.

Eilert Løvborg er karaktisert som en alkoholisert bohemtype. Han har gitt ut en bok som har fått god kritikk. Han har også skrevet et nytt manusskript som det er kun et eksemplar av, sammen med Thea Elvsted. Manusskriptet blir beskrevet som barnet til Eilert og Thea. Det at Eilert kom inn i bildet mislikte Hedd sterkt. Løvborg lar seg rive med på en fest med Jørgen og Brack. Her drikke han seg full og mister manusskriptet. Tesman finner manusskriptet og gir det til Hedda. Ejlert orker ikke tanken om at han mistet det, og forteller Thea og Hedda at han har revet det i stykker. Dette gjorde han for å skåne Thea. Det er verre å miste et barn, enn å drepe det. Hedda forteller ikke at hun har manusskriptet, men oppfordrer Eilert til å begå selvmord. Hun finner fram en gammel pistol og gir den til Eilert. Dette virker rimelig for han, for da slipper han alt oppstyret rundt seg.

Da Løvborg gikk videre brente Hedda manusskriptet. Senere ble Eilert Løvborg funnet på et horehus med en avfyrt pistol som traff han i underlivet.

Brack kjente igjen pistolen, den var Hedda sin. Brack bruker denne hemmeligheten som et pressemiddel på Hedda. Han vil nemlig ha henne som elskerinne. Senere ut i boka utvikler personligheten til Hedda seg. Hun begynner å bli redd og desperat. Hun liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av en annen og ikke henne selv. På grunn av dette presset finner hun fram en av farens andre pistoler og skyter seg i skjønnhet.