Moderne trekk i Camilla Collet og Giftas.

Selv om Giftas og teksten fra Camilla Collet er to forskjellige tekster, så tar de begge opp tidsaktuelle temaer. De skildrer livet som det var, og tar opp problemer i samfunnet, noen med en kritisk undertone. Tekstene underbygger også den moderen utviklingen samfunnet gikk gjennom på den tida. Camilla Collett kan egentlig sammenlignes med muslimske kvinner som i dag prøver å få frem det samme synet i radikale muslimske land. Det er nemlig ikke lett å forandre en kultur der religion og tradisjoner står ekstremt sterkt.


Tekstene bryter også med de etablerte normene, noe som både skaper uenigheter og debatter. De fleste problemstillingene blir sett fra ett innenfra perspektiv, hvordan den enkelte tenkte og følte i forhold til en situasjon.

Norsktimene vi har gjennomført i år

Det fagstoffet vi har arbeidet med til nå er om opplysningstiden fram til realismen. Vi har arbeidet med filosofene fra opplysningstiden og tankene deres, det moderne prosjektet, essay og om det moderne gjennombruddet. Vi har arbeidet med en del tekster fra disse periodene for å forstå hva litteraturen gikk ut på i denne epoken. Vi har også prøvd å forstå hva forfatterne fra disse epokene ville ha fram og hvilke virkemidler de har brukt. For min del, har det ikke vært det mest interessante stoffet, men det har likevel vært greit å arbeide med. Noen av tekstene har vært litt vanskelige å forstå med tanke på spørsmålene vi har arbeidet med.

Jeg tror jeg lærer best ved å gjennomgå stoffet og deretter arbeide litt med stoffet, men det må ikke bli for mye for det blir fort kjedelig og motivasjonen forsvinner da. Jeg synes vi har gjort det på en grei måte fram til nå, men det blir kanskje litt mange tekster denne uken. Å arbeide med stoffet gjør at jeg kan fokusere på det i stedet for å måtte sitte og høre på en prate hele tiden. Det er lettere å få informasjonen inn ved å lese enn ved å lytte, og dette gjør at det også blir mer interessant.
Jeg synes vi skal fortsette slik vi har gjort, men vi bør kanskje ha færre tekster å forholde oss til hver uke.

Målet mitt for året er å forbedre meg innenfor faget slik at jeg kan oppnå de karakterene jeg ønsker meg.

Kristendommen

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion som stammer i fra jødedommen. Jødedommen og Kristendommen har begge «det gamle testamentet» som en hellig skrift.
Forskjellen er at kristendommen baserer seg også på «det nye testamentet» som omhandler Jesus Kristus liv, og de kristne tror at Jesus var Mesias, Guds sønn. Jødene tror ikke dette.

Forskjellige ritualer innenfor kristendommen:
• Dåp
• Konfirmasjon
• Bryllup
• Gudstjenester/messer
• Bønn
• Nattverd
• Begravelse

Dåp
Ifølge det nye testamentet, ble dåpen innført av Jesus Kristus. Den utføres i «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» mens du dykker i eller blir overøst med vann. Dåpen er en symbolsk handling som skal knyte barnet/personen som blir døpt til Gud (og menigheten).

Konfirmasjon
Er en bekreftelse på dåpen, og er en overgang mellom barndom og voksenalder. Dette har en sammenheng med at konfirmasjon før i tiden var knyttet til skoleavslutningen. I Norge i dag så gjennomføres vanligvis konfirmasjonen i det 9 skoleåret.

Nattverd
Nattverden er en kristen rituell handling, basert på Jesus siste måltid sammen med disiplene, før han ble korsfestet. Under dette måltidet skal Jesus ha tatt brød, delt det opp, gitt det til disiplene og sagt «dette er mitt legeme, spis det», så skal han ha tatt kalken/vinen, sendt den rundt og sagt «dette er mitt blod, drikk det». Og han skal ha avsluttet med å si «gjør dette til minne om meg».
Nattverden er en symbolsk handling. Den skal minne oss på Jesus siste måltid og hans lidelser, og den skal bringe oss nærmere Gud.

Innenfraperspektiv:
I den kristne nattverden som feires under gudstjenesten, mottar de kristne brød og vin. De fleste kristne tror dette er et hellig øyeblikk der Gud selv er til stede i måltidet. Slik er det sett innenfra. Utenfra kan vi betrakte alt som skjer, hvordan gudstjenesten bygger seg opp rundt måltidet, hvordan brødet ser ut, og hvordan det sølvbegeret er som vinen helles fra. Slik skiller vi mellom et utenfraperspektiv og et innenfraperspektiv.

Sentralt symbol
Korset er kristendommens hovedsymbol knyttet til korsfestelsen av Jesus ca år 30 e. Kr. Ifølge kristen tro ble Jesus korsfestet fredag i den jødiske påsken, men stod opp igjen tredje dag – påskesøndag. I kristendommen forstås, som vi har sett, denne hendelsen som en frelseshandling. Jesus forsoner forholdet mellom mennesker og Gud og frigjør verden fra død og ondskap. Selv om korset konkret viser til død og av kristne brukes i dødsannonser, symboliserer korset derfor først og fremst håp; i lidelsen og nederlaget tror kristne det ligger gjemt en guddomskraft som får alt til å snu seg.