Kortsvarsoppgave om det norske språkets fremtid. Vil det dø ut eller ikke?

I de siste årene har det norske språket vært under press fra engelsk på enkelte områder av samfunnslivet, samtidig som en del engelske ord som fortsatt blir brukt i det norske språket. Dette vil ikke si at det norske språket vil dø ut i nærmeste fremtid, men at det kommer til å endre seg kraftig.

Det norske språket skårer høyt på internasjonale statistikker. Norge ligger på ca 100 plass blant verdens over 6000 språk. Norsk er et offisielt nasjonalspråk med en rik og bred skriftkultur. Skolen legger ikke bare vekt på det norskspråklige, men også på morsmålsopplæringen. Selv om det er mange sider som tyder på at det norske språket skal klare seg i lang fremtid, er det også grunn til å være bekymret over fremtiden for det norske språket. Engelsken har fått større innpass på noen områder i samfunnet enn andre. Engelsk er i ferd med å etablere seg som arbeidsspråk i mange bedrifter, særlig der bedriften er del av et internasjonalt selskap. Her vil norsk kunne trenges tilbake, men vi kjenner ikke til eksempler der engelsk i utstrakt grad blir brukt i situasjoner der det ikke er nødvendig.

Norsk vil utsettes for store endringer i ordforrådet i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av stor import av lånord fra engelsk. Overalt der kommunikasjonsbehov ikke tilsier bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk, må norsk føles som det eneste naturlige språkvalget.

Retorikk og tekstanalyse

Omgrepet retorikk= læren om argumentasjon, læra om påverknad, læra om kommunikasjon.

Logos:
• Handler om saksinnholdet i en tekst
• Åpen argumentasjon
• Går via fornuften
• Senderen appellerer gjennom fornuften

Etos

• Etos er avsenderen
• Hvilken troverdighet har senderen
• Er det sant?
• Er avsenderen en autoritet for området?
• Er avsenderen til å stole på?

Patos

• Handler om følelser
• Hvordan vekker avsenderen følelser hos leseren?
• Uttrykksmåtene og kroppsspråk skaper patos mest.
• Metaforer, overdrivelser og retoriske spørsmål

Analyse og vurdering av bilde og lyd

• Kva er det bilde av, kva er motivet?
• Hvorfor er dette bilde valgt i denne sammenhengen?
• Hva er patoseffekten i dette bilde?
• Hva forteller bilde om forholdet i teksten?

Å skrive fagartikkel

• Hører til sjangeren sakprosa
• Fokuserer på et emne, men kan ta opp ulike sider
• Informativ, objektiv logisk og resonerende
• Har et saklig og nøytralt språk
• Har en hoveddel som tar opp emne
• Har en avslutning som oppsummerer

Analyse av annonse

Innledning
• Avsender
• Mottaker
• Formål med annonse

Hoveddel
• Hvordan er layouten
• Hva fungerer som blikkfang i annonsen
• Hvor mye plass tar bilde i annonsen
• Har annonsen en logo, og hvor er den plassert
• Hva slags inntrykk får du fra annonsen

Analyse av bilde og teksten
• Hvilken hovedfunksjon har bilde?
• Hvilke farge er brukt?
• Hvordan er bildet komponert?
• Hvordan appelerer teksten til etos?
• Blir produktet framstilt som en nyhet?
• Er det brukt humor?
• Er det brukt retoriske spørsmål?
• Finner du gjentagelser

Vurdering av virkemidler
• Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
• Hvilke effekt har virkemidler og hvorfor?
• Vurderer du noen virkemidler som upassende?

Artikkelsjangeren
Fase 1- idemyldring
• Tøm deg for tanker
• Lag tankekart

Fase 2- disposisjon
• Sett opp viktige momenter
• Viktige ideer mens du leser

Fase 3- fra disposisjon til ferdig tekst
Innledning
• Vekke interesse for leseren
• Forbrede leseren på hva som kommer
• Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
• Presentere emnet og klargjøre saken
• Presentere momentene
• Hold deg til saken og vær saklig

Fase 4- respons
• Tilbakemeldinger fra lærer og medelever
• Lese gjennom teksten
• Se etter feil

Fase 5- det formelle
• Svarer du på oppgaven?
• Har teksten en klar innledning og avslutning
• Er teksten inndelt i tydelige avsnitt

Besøk i domkirken i Stavanger sentrum

Vi var med på en liten omvisning om domkirkas historie og hvordan ting har utviklet seg gjennom årene. Det var en ung kar som hadde mye kunnskaper om både det ene og det andre når det gjaldt domkirkas fortid og nåtid som hadde fått som oppgave å lære oss litt kunnskap om domkirka, noe han lyktes godt med.

Domkirka er en av de eldste katedralene vi enda har i bruk. Den ble bygget så tidlig som på 1100-tallet. Kirka har en skytsengel som er blitt kalt St. Svithun, som opprinnelig ble bygget i klassisk romantisk stil. Domkirken har sine utringninger som viser denne stilen igjen, blant annet rundbuene som markerer vinduer og portaler. Kirkas murvegger har også kjennetegn fra denne stilen.

1272 var året da domkirka og andre deler av Stavanger ble utsatt for en stor bybrann. Dette førte til at kirka bygget et nytt kors og et nytt våpenhus som fikk en ny stil som blir kalt gotisk stil. I middelalderen var selve kirkerommet annerledes i forhold til hvordan det ser ut der i dag. I middelalderen foregikk det daglige messer i kirken, noe som vi ikke ser så mye til i dag.

Under middelalderen fantes det ikke noe stoler i kirkerommet, noe som gjorde at menigheten måtte ta til takke å stå under gudstjenestene og lignende. Kvinnene stod på nordsiden og mennene på sørsiden. Gulvet i kirka var i middelalderen dekket av jord, noe som var en svært populær plass å begrave slektninger. Var du kresen og ønsket å gi den avdøde en plass kort avstand til koret, måtte man betale mer enn hvor lengre vekk koret man ble gravlagt.

Arnulf Øverland

Arnulf Øverland om kristendom

I essayet ” Kristendommen den tiende landeplage” kommer Arnulf Øverland med flere utsagn som ble regnet som blasfemiske da teksten ble skrevet.

”Man kan ikke appellere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv”.

Han kritiserer kristendommens manglende åpenhet ovenfor argumenter fra religionskritikerne, noe som jeg mener at de gjør også den dag i dag. Mange sterkt kristne er veldig smaløyet og ser ikke en gang det historikerne sier med åpenhet. Videre sier Øverland at dumheten til de kristne aldri vil ta slutt, rett og slett at kristendommen er udødelig.

”Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.”

”Fødd i går” og ”dansen”

Fødd i går av Halldis Moren Vesaas

Diktet inneholder masse rim som virker som et godt virkemiddel. Vesaas skriver om den delen av livet hun er i. Hun skriver på en negativ måte, noe som er litt forskjellig fra de fleste andre som skriver på denne tiden.
Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Hun skriver spesielt om kvinner. Som kjent skriver hun oftest om den delen av livet hun er i, og mye opplevelser og situasjoner du gjennomgår i denne delen av livet. Hun har mange dikt som handler om kjærlighet. Både gjennom ungdomslivet, og som eldre kvinne.
Diktet inneholder 3 verselinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8, 6 og 7 rimer.

Dansen er skrevet av Kristofer Uppdal
Kristofer ble født i Oppdal den 19 februar 1878. Han er en norsk forfatter som skriver på landsmål på en ildfull og krevende måte.
Dansen av Uppdal er en modernistisk tekst. Han begynner med å fortelle om satan og hvordan det er rette spyd som stikker rett opp. Videre i teksten blir det mer og mer muntert. Til slutt blir omstendighetene endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er ingen rim i diktet. Det er bygd opp av 4 verselinjer, hvor de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.

Forfatterne har to ulike måter å skrive på. Halldis har en positiv vinkling i tekstene sine, mens Uppdal er mer negativ og modernistisk. Halldis bruker også diktning som hjelpemiddel i sine dikt. Dette gjør det lettere å sette seg inn i diktet, og det høres mye mer muntert ut. Uppdals dikt er som sagt modernistisk. Teksten inneholder ingenting rim, og skriver i en negativ vinkling. Det at diktet ikke inneholder rim, gjør det enda tristere. Så dette er også ett hjelpemiddel Uppdal har valgt å bruke.