fredag 1. april 2011

Kortsvarsoppgave om det norske språkets fremtid. Vil det dø ut eller ikke?

I de siste årene har det norske språket vært under press fra engelsk på enkelte områder av samfunnslivet, samtidig som en del engelske ord som fortsatt blir brukt i det norske språket. Dette vil ikke si at det norske språket vil dø ut i nærmeste fremtid, men at det kommer til å endre seg kraftig.

Det norske språket skårer høyt på internasjonale statistikker. Norge ligger på ca 100 plass blant verdens over 6000 språk. Norsk er et offisielt nasjonalspråk med en rik og bred skriftkultur. Skolen legger ikke bare vekt på det norskspråklige, men også på morsmålsopplæringen. Selv om det er mange sider som tyder på at det norske språket skal klare seg i lang fremtid, er det også grunn til å være bekymret over fremtiden for det norske språket. Engelsken har fått større innpass på noen områder i samfunnet enn andre. Engelsk er i ferd med å etablere seg som arbeidsspråk i mange bedrifter, særlig der bedriften er del av et internasjonalt selskap. Her vil norsk kunne trenges tilbake, men vi kjenner ikke til eksempler der engelsk i utstrakt grad blir brukt i situasjoner der det ikke er nødvendig.

Norsk vil utsettes for store endringer i ordforrådet i det nærmeste århundret, i stor grad på grunn av stor import av lånord fra engelsk. Overalt der kommunikasjonsbehov ikke tilsier bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk, må norsk føles som det eneste naturlige språkvalget.

fredag 4. mars 2011

Retorikk og tekstanalyse

Omgrepet retorikk= læren om argumentasjon, læra om påverknad, læra om kommunikasjon.

Logos:
• Handler om saksinnholdet i en tekst
• Åpen argumentasjon
• Går via fornuften
• Senderen appellerer gjennom fornuften

Etos

• Etos er avsenderen
• Hvilken troverdighet har senderen
• Er det sant?
• Er avsenderen en autoritet for området?
• Er avsenderen til å stole på?

Patos

• Handler om følelser
• Hvordan vekker avsenderen følelser hos leseren?
• Uttrykksmåtene og kroppsspråk skaper patos mest.
• Metaforer, overdrivelser og retoriske spørsmål

Analyse og vurdering av bilde og lyd

• Kva er det bilde av, kva er motivet?
• Hvorfor er dette bilde valgt i denne sammenhengen?
• Hva er patoseffekten i dette bilde?
• Hva forteller bilde om forholdet i teksten?

Å skrive fagartikkel

• Hører til sjangeren sakprosa
• Fokuserer på et emne, men kan ta opp ulike sider
• Informativ, objektiv logisk og resonerende
• Har et saklig og nøytralt språk
• Har en hoveddel som tar opp emne
• Har en avslutning som oppsummerer

Analyse av annonse

Innledning
• Avsender
• Mottaker
• Formål med annonse

Hoveddel
• Hvordan er layouten
• Hva fungerer som blikkfang i annonsen
• Hvor mye plass tar bilde i annonsen
• Har annonsen en logo, og hvor er den plassert
• Hva slags inntrykk får du fra annonsen

Analyse av bilde og teksten
• Hvilken hovedfunksjon har bilde?
• Hvilke farge er brukt?
• Hvordan er bildet komponert?
• Hvordan appelerer teksten til etos?
• Blir produktet framstilt som en nyhet?
• Er det brukt humor?
• Er det brukt retoriske spørsmål?
• Finner du gjentagelser

Vurdering av virkemidler
• Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
• Hvilke effekt har virkemidler og hvorfor?
• Vurderer du noen virkemidler som upassende?

Artikkelsjangeren
Fase 1- idemyldring
• Tøm deg for tanker
• Lag tankekart

Fase 2- disposisjon
• Sett opp viktige momenter
• Viktige ideer mens du leser

Fase 3- fra disposisjon til ferdig tekst
Innledning
• Vekke interesse for leseren
• Forbrede leseren på hva som kommer
• Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
• Presentere emnet og klargjøre saken
• Presentere momentene
• Hold deg til saken og vær saklig

Fase 4- respons
• Tilbakemeldinger fra lærer og medelever
• Lese gjennom teksten
• Se etter feil

Fase 5- det formelle
• Svarer du på oppgaven?
• Har teksten en klar innledning og avslutning
• Er teksten inndelt i tydelige avsnitt

onsdag 16. februar 2011


Besøk i domkirken i Stavanger sentrum

Vi var med på en liten omvisning om domkirkas historie og hvordan ting har utviklet seg gjennom årene. Det var en ung kar som hadde mye kunnskaper om både det ene og det andre når det gjaldt domkirkas fortid og nåtid som hadde fått som oppgave å lære oss litt kunnskap om domkirka, noe han lyktes godt med.

Domkirka er en av de eldste katedralene vi enda har i bruk. Den ble bygget så tidlig som på 1100-tallet. Kirka har en skytsengel som er blitt kalt St. Svithun, som opprinnelig ble bygget i klassisk romantisk stil. Domkirken har sine utringninger som viser denne stilen igjen, blant annet rundbuene som markerer vinduer og portaler. Kirkas murvegger har også kjennetegn fra denne stilen.

1272 var året da domkirka og andre deler av Stavanger ble utsatt for en stor bybrann. Dette førte til at kirka bygget et nytt kors og et nytt våpenhus som fikk en ny stil som blir kalt gotisk stil. I middelalderen var selve kirkerommet annerledes i forhold til hvordan det ser ut der i dag. I middelalderen foregikk det daglige messer i kirken, noe som vi ikke ser så mye til i dag.

Under middelalderen fantes det ikke noe stoler i kirkerommet, noe som gjorde at menigheten måtte ta til takke å stå under gudstjenestene og lignende. Kvinnene stod på nordsiden og mennene på sørsiden. Gulvet i kirka var i middelalderen dekket av jord, noe som var en svært populær plass å begrave slektninger. Var du kresen og ønsket å gi den avdøde en plass kort avstand til koret, måtte man betale mer enn hvor lengre vekk koret man ble gravlagt.

onsdag 12. januar 2011

Arnulf Øverland


Arnulf Øverland om kristendom

I essayet ” Kristendommen den tiende landeplage” kommer Arnulf Øverland med flere utsagn som ble regnet som blasfemiske da teksten ble skrevet.

”Man kan ikke appellere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv”.

Han kritiserer kristendommens manglende åpenhet ovenfor argumenter fra religionskritikerne, noe som jeg mener at de gjør også den dag i dag. Mange sterkt kristne er veldig smaløyet og ser ikke en gang det historikerne sier med åpenhet. Videre sier Øverland at dumheten til de kristne aldri vil ta slutt, rett og slett at kristendommen er udødelig.

”Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.”

fredag 7. januar 2011



”Fødd i går” og ”dansen”

Fødd i går av Halldis Moren Vesaas

Diktet inneholder masse rim som virker som et godt virkemiddel. Vesaas skriver om den delen av livet hun er i. Hun skriver på en negativ måte, noe som er litt forskjellig fra de fleste andre som skriver på denne tiden.
Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Hun skriver spesielt om kvinner. Som kjent skriver hun oftest om den delen av livet hun er i, og mye opplevelser og situasjoner du gjennomgår i denne delen av livet. Hun har mange dikt som handler om kjærlighet. Både gjennom ungdomslivet, og som eldre kvinne.
Diktet inneholder 3 verselinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8, 6 og 7 rimer.

Dansen er skrevet av Kristofer Uppdal
Kristofer ble født i Oppdal den 19 februar 1878. Han er en norsk forfatter som skriver på landsmål på en ildfull og krevende måte.
Dansen av Uppdal er en modernistisk tekst. Han begynner med å fortelle om satan og hvordan det er rette spyd som stikker rett opp. Videre i teksten blir det mer og mer muntert. Til slutt blir omstendighetene endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er ingen rim i diktet. Det er bygd opp av 4 verselinjer, hvor de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.

Forfatterne har to ulike måter å skrive på. Halldis har en positiv vinkling i tekstene sine, mens Uppdal er mer negativ og modernistisk. Halldis bruker også diktning som hjelpemiddel i sine dikt. Dette gjør det lettere å sette seg inn i diktet, og det høres mye mer muntert ut. Uppdals dikt er som sagt modernistisk. Teksten inneholder ingenting rim, og skriver i en negativ vinkling. Det at diktet ikke inneholder rim, gjør det enda tristere. Så dette er også ett hjelpemiddel Uppdal har valgt å bruke.

mandag 8. november 2010

Et innenfraperspektiv fra en Buddhist


Besøket fra Buddhisten Ove Sørgård var en veldig fin opplevelse. Han hadde ikke noen powerpoint eller noe han skulle snakke om i den perioden han var tilstedet. Han presenterte seg kort, og svarte deretter på spørsmål fra elevene. Det var veldig interessant å høre på når han svarte på spørsmålene vi stilte.

Han var veldig ungdommelige, noe som gjorde at interessen var stor for å høre etter hva han snakket om. Spørsmålet om når han ble buddhist var et av de første spørsmålene som ble stilt til ham. Han svarte med at han ble interessert i religionen når han var på våres alder, altså når han var 18 åring. En av grunnene til at han ble interessert i religionen var Buddhismens regel om ikke-vold. Han fikk flere spørsmål som gikk på akkurat dette emne. Det er også noe som står veldig sentralt i buddhismen.
De fleste elevene som hørte på Sørgård snakke, ble veldig fasinert av måten han snakket på. Han fortalte blant annet at buddha sa; "Døden gjør vondt, alderdom gjør vondt, fødsel gjør vondt, sorg og smerte gjør vondt." Han sa at ting gjør vondt når det skjer noe som dem ikke synes så mye om bla. at det gjør vondt når du ikke får det du vil ha.
Gjenfødelse og karma er viktige begreper i buddhismen. De mener bla. at alt som skjer med det levende på jorden har en bakgrunn, altså at det er en grunn til at ting hender slik det gjør. Sørgård sa at viss et mennesket blir født død, er det noe det barnet har gjort feil i sitt tidligere liv. Gjør man dårlige handlinger i sitt liv, vil man gå lavere i systemet enn mennesket neste gang man blir gjenfødt, vil si at man får en dårlig karma.
Han snakket litt om det at en buddhist alltid er forberedt på det vonde som vil komme i et menneskeliv. Han var forberedt på at bilen en gang skulle bli en skraphaug på "knåksen", og at et familiemedlem skulle stryke med. Han sa at en buddhist ikke sørger på den måten en kristen ville reagert viss et familiemedlem skulle død av en eller annen grunn. De mener at alt har en grunn, og dermed føler dem ikke det er "urettferdig" med at en person skulle død, enn det en person i kristendommen ville følt for den døde personen.
Buddhismen mener at det ikke finnes noen start eller slutt på verdens tidsrom.
Buddhismen er en ganske fri religion når det gjelder alkohol og sex. Så lenge man nyter og drikker alkohol med sunn fornuft var dette ikke noe problem i religionen. Det fantes ikke noe regler innen religionen som sa noe om at man ikke kunne ha sex før ekteskapet. Ove Sørgård sa at hvis man er en buddhist, betyr ikke det at man ikke kan gifte seg med en person fra en annen religion.
En liten kort og grei avrunding på slutten, vil jeg si at besøket av Ove Sørgård var etter min smak veldig interessant. Jeg føler at jeg lærte mye nytt om livet til en buddhist, noe jeg tror er konklusjonen til en god del fra vg3-elevene på idrettsfag. Det som gjorde besøket så interessant, var mye på grunn av Sørgårds humor og ironi når han forklarte om buddhismen og sitt eget liv som buddhist.
Bilde over viser den buddhistiske prinsen Siddhartha Gautama

torsdag 7. oktober 2010

Hedda Gabler av Henrik Ibsen

Handlingen starter med at Tesman og Hedda kommer hjem fra en lang bryllupsreise. Tesman hadde brukt mye av bryllupstiden på arbeid, mens Hedda hadde kjedet seg.

Mye tyder på at Hedda har blitt gravid, fordi klærne har blitt litt mindre og hun har fått fyldige former.

Tesman blir ikke glad når han får høre at Brack har søkt på samme arbeidsstilling som professor av Heddas forhenværende flamme, Eilert Løvborg.

Eilert Løvborg er karaktisert som en alkoholisert bohemtype. Han har gitt ut en bok som har fått god kritikk. Han har også skrevet et nytt manusskript som det er kun et eksemplar av, sammen med Thea Elvsted. Manusskriptet blir beskrevet som barnet til Eilert og Thea. Det at Eilert kom inn i bildet mislikte Hedd sterkt. Løvborg lar seg rive med på en fest med Jørgen og Brack. Her drikke han seg full og mister manusskriptet. Tesman finner manusskriptet og gir det til Hedda. Ejlert orker ikke tanken om at han mistet det, og forteller Thea og Hedda at han har revet det i stykker. Dette gjorde han for å skåne Thea. Det er verre å miste et barn, enn å drepe det. Hedda forteller ikke at hun har manusskriptet, men oppfordrer Eilert til å begå selvmord. Hun finner fram en gammel pistol og gir den til Eilert. Dette virker rimelig for han, for da slipper han alt oppstyret rundt seg.

Da Løvborg gikk videre brente Hedda manusskriptet. Senere ble Eilert Løvborg funnet på et horehus med en avfyrt pistol som traff han i underlivet.

Brack kjente igjen pistolen, den var Hedda sin. Brack bruker denne hemmeligheten som et pressemiddel på Hedda. Han vil nemlig ha henne som elskerinne. Senere ut i boka utvikler personligheten til Hedda seg. Hun begynner å bli redd og desperat. Hun liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av en annen og ikke henne selv. På grunn av dette presset finner hun fram en av farens andre pistoler og skyter seg i skjønnhet.

onsdag 29. september 2010

Moderne trekk i Camilla Collet og Giftas.

Selv om Giftas og teksten fra Camilla Collet er to forskjellige tekster, så tar de begge opp tidsaktuelle temaer. De skildrer livet som det var, og tar opp problemer i samfunnet, noen med en kritisk undertone. Tekstene underbygger også den moderen utviklingen samfunnet gikk gjennom på den tida. Camilla Collett kan egentlig sammenlignes med muslimske kvinner som i dag prøver å få frem det samme synet i radikale muslimske land. Det er nemlig ikke lett å forandre en kultur der religion og tradisjoner står ekstremt sterkt.


Tekstene bryter også med de etablerte normene, noe som både skaper uenigheter og debatter. De fleste problemstillingene blir sett fra ett innenfra perspektiv, hvordan den enkelte tenkte og følte i forhold til en situasjon.

tirsdag 28. september 2010

Norsktimene vi har gjennomført i år

Det fagstoffet vi har arbeidet med til nå er om opplysningstiden fram til realismen. Vi har arbeidet med filosofene fra opplysningstiden og tankene deres, det moderne prosjektet, essay og om det moderne gjennombruddet. Vi har arbeidet med en del tekster fra disse periodene for å forstå hva litteraturen gikk ut på i denne epoken. Vi har også prøvd å forstå hva forfatterne fra disse epokene ville ha fram og hvilke virkemidler de har brukt. For min del, har det ikke vært det mest interessante stoffet, men det har likevel vært greit å arbeide med. Noen av tekstene har vært litt vanskelige å forstå med tanke på spørsmålene vi har arbeidet med.

Jeg tror jeg lærer best ved å gjennomgå stoffet og deretter arbeide litt med stoffet, men det må ikke bli for mye for det blir fort kjedelig og motivasjonen forsvinner da. Jeg synes vi har gjort det på en grei måte fram til nå, men det blir kanskje litt mange tekster denne uken. Å arbeide med stoffet gjør at jeg kan fokusere på det i stedet for å måtte sitte og høre på en prate hele tiden. Det er lettere å få informasjonen inn ved å lese enn ved å lytte, og dette gjør at det også blir mer interessant.
Jeg synes vi skal fortsette slik vi har gjort, men vi bør kanskje ha færre tekster å forholde oss til hver uke.

Målet mitt for året er å forbedre meg innenfor faget slik at jeg kan oppnå de karakterene jeg ønsker meg.

onsdag 1. september 2010

Kristendommen

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion som stammer i fra jødedommen. Jødedommen og Kristendommen har begge «det gamle testamentet» som en hellig skrift.
Forskjellen er at kristendommen baserer seg også på «det nye testamentet» som omhandler Jesus Kristus liv, og de kristne tror at Jesus var Mesias, Guds sønn. Jødene tror ikke dette.

Forskjellige ritualer innenfor kristendommen:
• Dåp
• Konfirmasjon
• Bryllup
• Gudstjenester/messer
• Bønn
• Nattverd
• Begravelse

Dåp
Ifølge det nye testamentet, ble dåpen innført av Jesus Kristus. Den utføres i «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» mens du dykker i eller blir overøst med vann. Dåpen er en symbolsk handling som skal knyte barnet/personen som blir døpt til Gud (og menigheten).

Konfirmasjon
Er en bekreftelse på dåpen, og er en overgang mellom barndom og voksenalder. Dette har en sammenheng med at konfirmasjon før i tiden var knyttet til skoleavslutningen. I Norge i dag så gjennomføres vanligvis konfirmasjonen i det 9 skoleåret.

Nattverd
Nattverden er en kristen rituell handling, basert på Jesus siste måltid sammen med disiplene, før han ble korsfestet. Under dette måltidet skal Jesus ha tatt brød, delt det opp, gitt det til disiplene og sagt «dette er mitt legeme, spis det», så skal han ha tatt kalken/vinen, sendt den rundt og sagt «dette er mitt blod, drikk det». Og han skal ha avsluttet med å si «gjør dette til minne om meg».
Nattverden er en symbolsk handling. Den skal minne oss på Jesus siste måltid og hans lidelser, og den skal bringe oss nærmere Gud.

Innenfraperspektiv:
I den kristne nattverden som feires under gudstjenesten, mottar de kristne brød og vin. De fleste kristne tror dette er et hellig øyeblikk der Gud selv er til stede i måltidet. Slik er det sett innenfra. Utenfra kan vi betrakte alt som skjer, hvordan gudstjenesten bygger seg opp rundt måltidet, hvordan brødet ser ut, og hvordan det sølvbegeret er som vinen helles fra. Slik skiller vi mellom et utenfraperspektiv og et innenfraperspektiv.

Sentralt symbol
Korset er kristendommens hovedsymbol knyttet til korsfestelsen av Jesus ca år 30 e. Kr. Ifølge kristen tro ble Jesus korsfestet fredag i den jødiske påsken, men stod opp igjen tredje dag – påskesøndag. I kristendommen forstås, som vi har sett, denne hendelsen som en frelseshandling. Jesus forsoner forholdet mellom mennesker og Gud og frigjør verden fra død og ondskap. Selv om korset konkret viser til død og av kristne brukes i dødsannonser, symboliserer korset derfor først og fremst håp; i lidelsen og nederlaget tror kristne det ligger gjemt en guddomskraft som får alt til å snu seg.

fredag 23. april 2010

Oppgave 7 s.169
Gjer ei undersøking: Studer dine eigne smsmeldingar

1.sms Eg har veldig lyst å ver me på d ja. Tror d e lurt at me melde oss på så fort som mulig. Ska dokker se vidar-sif idag på lassa kl.2, a-laget.

2. sms Okey, veldig bra. Me snakkes, ska trena på elixia nå.

3. sms Hei, lurte på om dokker vil ver me på elixia i mårå kl.12.00? Kom te mg ca 11.50, di åpne ikkje før 12.00, så me konne ikkje gått tidligere.

I første sms kan man se at språket blir skrevet me så korte ord som mulig. For eksempel, tror d e lurt at me melde oss på så fort som mulig. Man skriver bare d, når det egentlig skal være det, og e når det egentlig skal være er. Grunnen til at jeg skriver slik er på grunn av at jeg ikke gidder å skrive hele ord, og på grunn av at man blir vant til å forkorte ord når man sender meldinger på sms. Man kan også se at jeg ikke bruker stor bokstav på egennavn.

I andre sms kan man se at man ofte bruker dialekt når man skriver meldinger. Av og til ser jeg ann på hvem jeg skal sende meldingen til, og bruker bokmål hvis jeg skal sende melding til venner som snakker og skriver skikkelig bokmål og dialekt til venner som har bodd i Stavanger hele livet sitt.

I tredje sms ser man at jeg bruker mye av det samme språket som jeg skriver i de andre meldingene. Det tyder på at det er den samme personen jeg har sendt alle meldingene til eller en annen person som opprinnelig kommer fra Stavanger.

onsdag 21. april 2010

kontrolloppgaver s. 168

1. Nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2. I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.

3. I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.

4. Erobring, innvandring og folkevandringer er grunner til at språket sprer seg til nye områder.

5. Den tyske påvirkningen på det norske språket var ikke avgrenset til bare innlån av gloser; de skandinaviske språkene overtok også en mengde ordlagingselement, som førstestavingene an-, be-, for-, unn- og endinger som -else, -het,/-heit.

6. 1814 og 1905 er de viktigste årstallene på veien mot selvstendighet fordi det var da vi kom ut av den språklige unionen med Danmark.

Sofies verden

Romantikken var en periode som varte fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Sofies Verden er en bok som ble utgitt i 1991 og er skrevet av Jostein Gaarder.

Gjennom teksten ”Sofies Verden” blir romantikken beskrevet som en periode hvor slagordene ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken bærer preg av ”jeg”-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværelsen. De typiske personene fra romantikken var unge menn som var preget av en antiborgerlig livsstilling. Disse personene mente at politiet var fiendene eller spissborgerne.

Et av de viktigste trekken ved romantikken var nettopp naturlengselen og naturmusikken. Og som sagt – den oppstår jo ikke på landet. Romantikken representerte også en reaksjon på opplysningstidens mekaniske univers. Det har vært pekt på at romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevisstheten.

I nasjonalromantikken var de spesielt opptatt med folkets historie, folkets språk og i folkets kultur. Folket ble betrakter som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som historien og naturen. Språket var en organisme og til og med hele naturen kunne bli betraktet som en organisme.

onsdag 10. februar 2010

Referat av sakprosatekster og handlingsreferat av noveller

Den fyste er skreve av Are Kalvø og heitar ”Det folk vil ha”.

Den handlar om alle de folka som ”representerar” befolkninga i vårt land gjennom spørjeundersøkinga. Han fortel om kor lei han er av at folk som politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller at folk som intervjuarane treffer skal representere oss og seie kva vi vil. Ofte er desse folka imot også, og som regel er det mange eldre folk som blir spurt i spørjinga.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på vegne av oss, fordi vi er en stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Synspunktet hans kjem fram fordi han gjentar at folk ikkje er like og i kvart fall ikkje like dei som blir intervjua på nyheitene eller deltar i spørjeundersøkinga.

Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og heitar ”Gjer leksene dine gut”.

Denne teksten handlar om at når du har noko du skal gjere bør du starte i god tid, slik at du slipp å gjere arbeidet rett før leveringsfristen, fordi da stressar du og gjer småfeil som kunne vore luka bort. Altså handlar den om å disponera tida si.
Are sitt hovudsynspunkt er at folk skal disponera tida si, og ikkje venta til siste kveld før en startar. Han har gjort det før, og då lønna det seg ikkje, for då måtte han droppe ting for å gjer oppgåva.
Grunnen til Are skriv om disponering av tida er fordi han meinar det var slik dei gjorde på klimamøtet i 2009, då hadde dei ikkje planlagt det skikkeleg og dei måtte sitta til langt på natt for å bli ferdig.

Den tredje teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heitar ”Ikkje Amerika, men Amerika”.

Denne teksten handlar om at det er vanskelig å læra om Sør-Amerika, i kvart fall vanskeligare enn Nord-Amerika. Elevane får meir tid til å arbeida med Nord-Amerika og dette kontinentet har ikkje så mange forskjellige land, og heller ikkje så ulik kultur som den vi har i Noreg. Mens Sør-Amerika og Mellom-Amerika har fleire små land, som er vanskelige å skilja mellom. Derfor meiner Fløgstad at sør og mellom Amerika burde vore eit valfritt ”sidemål” i geografifaget. Han vil også at ein skal ha ein prøveperiode kor ein stryk Sør-Amerika frå verdskartet og berre fokuserar på Nord Amerika. Hovudsynspunktet til Fløgstad er at han vil ha bort Sør-Amerika frå undervisninga og han seie at vi like gjerne kan sletta kontinentet frå verdskartet. Truleg er denne teksten skrevet med ein del ironi, og metaforar (Nord Amerika – bokmål og Sør Amerika – sidemål), for sjølvsagt kan ein ikkje berre sletta eit kontinent (nynorsk) som er der, og som har så mykje historie som det Sør-Amerika (nynorsken) har.

Den fjerde teksten er skreve av Olaug Nilssen og heitar "Få meg på, for faen"

Teksten handlar om ei som drømmar om å vera på tv. Ho går rundt og tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho endar på jobb igjen.
Temaet er kven er folk flest, det er ikkje alltid folk kan vera det dei har lyst til. Ho her har lyst å vera kjendis på tv, men ho må på jobb.

Den femte teksten er skreve av Frode Grytten og heitar "Nygift"

Teksten handlar om ei som les eit vekeblad. Der finner ho ei novelle som ho les for ei gamal dame på gamleheimen kor ho jobbar. Den handlar om ein mann og om bryllaupsreisa hans og kona, og ho får forstillingar om at det er mannen hennas det står om. Ho blir til slutt sjalu og irritert fordi ho meinar det er mannen hennas og at han må ha treffet ho som skriv novella etter dei har blitt gift. Når ho har lest ferdig novella har den gamle dama ho les for sovna, og då ringer ho for å sjekke om mannen hennes er heime. Klokka er halv fire, men likevel ringer ho og det viser at ho ikkje stoler på han og at ho er sjalu.
Tema kan vera sjalusi og tillit.

Den sjette og siste teksten er skreve av Selma Lønning Aarø og heitar "Den grøne kommoden"

Teksten handlar om eit par kor dama vil gjera det slutt. Ho seie at ho gjer det slutt med han, men alt mannen bryr seg om er den grøne kommoden som dei har hatt i huset. Ho har vore utro, men han bryr seg ikkje noko serlig at ho går. Kommoden er eit minne av dei to, noko dei hadde felles og mange av hans minner er knyta til den kommoden. Det er grunnen til han vil ha den.
Temaet har noe med eit forhold å gjera, om minner (som kommoden er) og om kven som eigentleg har makta.
Verkemidlet som blir brukt er symbola (kommoden symboliserar forholdet og minna deira).

fredag 4. desember 2009

Oppsumeringsspørsmål s. 198
Nr. 1-12

1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?

Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.

2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner?

Ordene kalles symboler, mens bildene kalles ikoner.

3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?

En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eksempel aviser, ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.

4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjoner spesielt viktig?

Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.

5. Hva vil det si at verbaltekst og bilde avslører hverandre?

Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bilde snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.

6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon?

Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.

7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?

For å være aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.

8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?

Et vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.

9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke typer funksjon enkelte typer lyd har?

Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.

10. Hva er internett og hva er World Wide Web?

Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.

11. Forklar begrepet hypertekst?

Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel stavanger aftenblad.

12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?

Et bilde viser et utslitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.

torsdag 15. oktober 2009

Reisekildring av Hardangertur

Sommeren 2008 reiste vi til Hardanger med familien. Vi har et sommerhus på Ringøy i Hardanger der hvor vi skal tilbringe noen uker i ferien. Huset ligger et steinkast fra Hardangerfjorden som er den nest største fjorden i Norge. På sommerstid er morelltrærne fulle av bær som skal plukkes og deretter spises. Med rundt 100 morelltrær blir en god del spist og resten solgt ved veikanten.

Onkelen og tanten min eier en campingplass ved sjøen som blir mye brukt på sommerstid, av turister som kommer med campingbiler fra Tyskland, Polen og noen fra England. Campingplassen er nokså liten, så hvis du ikke er glad i naturen og lanskapet rundt, tror jeg ikke dette er plassen for deg.

Siden Hardangerfjorden ligger et steinkast fra huset, blir det mange turer på havet med både garn og line. Det er ikke alle fiskearter som befinner seg i denne fjorden, men det er forskjellige arter som man ikke får så mye av i andre fjorder som for eks. steinbit, kveite og havmus som er fiskearter som det finnes nokså lite av i forhold til torsk og sei.

Hver morgen står vi opp tidlig for å trekke garn og line. Man er alltid spente på hva som skjuler seg der nede på havets bunn, når vi skal ut å trekke garnet. Når vi skal inn med fangsten, er det alltid turister fra forskjellige land som er interessert i å se hva slags fisk vi har fått. Vi prøver så godt vi kan å forklare fiskens navn til turistene, men det er ikke alltid så lett hvis det er en polakk som så vidt forstår engelsk. Da kan det være greit å kommunisere med både armer og ben, slik at dem lettere forstår hva vi mener. Av og til kan det være ganske slitsomt å forklare dem hva fiskene heter når man skal igang å rense det tredje garnet. Turistene har ofte med seg kamera for å ta bilde av fisker dem aldri har sett før. Dette medfører at blitsen på kameraene går i et fra man begynner å rense det første ganet, til man har renset og sløyd hele fangsten.

mandag 5. oktober 2009


Islendingesagaen om Heimskringla


Middelalderen regner vi frå perioden antikkens avslutning til tidlig moderne tid, renessansen. Hvis vi skal være helt presise varte perioden frå 476 – 1453, men vi bruker bare perioden ca. 500 – 1500 tallet.

Heimskringla er ein samling kongesagaer som er skrevet av den islandske diktaren og forfattaren Snorre Sturlasson. Heimskringla er sagaene om de norske konger. Eg meiner at Heimskringla har hatt stor betydinga for Noregs historie. Vi har lært om hvordan menneska levde i middelalderen, og lært om kongane i denne perioden. Heimskringla varte frå 850 – 1177, som slutta med slaget på Re. Heimskringla er ein veldig bra fortalt historie, både i personkarakteristikk og komposisjonen frå teksten er veldig bra beskrevet.
Heimskringla blei lest og skrevet både i Noreg og på Island. Heimskringla har betydd mykje for Noreg og har vært det som definerer Noreg som nasjon. Det er ikkje bare Snorre Sturlasson som har skrevet kongesagaer, vi har også for eksempel, Sæmund Frode som skrev et verk om dei første norske kongane.


Bruk av wikien til å jobbe med litteratur og litteraturhistorien er veldig kjekt og en bra måte å lære på. Eg likar meg godt når eg kan samarbeide med andre, og stoffet virke mykje lettare da. Det hadde nok blitt veldig tungt å arbeide med tekstar frå middelalderen heilt aleine. Dei norrøne tekstane er også lettare å forstå når man kan jobbe med andre. Oppsettet på wikien er også mykje meir ryddig en det er på bloggen, så derfor sjår det litt betre ut med wiki når med ska jobbe med store oppgåver.
Kilder:
2. Grip teksten vg2

tirsdag 22. september 2009

Oppgave a og c side 281

a) Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.

c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.”
Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.
”Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”

mandag 7. september 2009

Korleis lære nynorsk

Nynorsk er for veldig mangt eit svært vanskeleg og ikkje særleg populært fag. Sjølv om vi gjerne snakke meir nynorsk enn vi snakkar bokmål i Stavanger, men nynorsk er eit skriftspråk og derfor er det vanskeleg for oss å tilpasse oss det.
Det finst håp for alle, uansett kor vanskeleg dei syntest det er. Det handlar rett og slett berre om å finne din eigen metode for å lære stoffet.
For at eg skal bli betre i nynorsk vil eg lese meir tekstar på nynorsk. Dette vil eg gjer fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre, og ein lærer korleis orda skrives i rett samanheng.