Referat av sakprosatekster og handlingsreferat av noveller
Den fyste er skreve av Are Kalvø og heitar ”Det folk vil ha”.
Den handlar om alle de folka som ”representerar” befolkninga i vårt land gjennom spørjeundersøkinga. Han fortel om kor lei han er av at folk som politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller at folk som intervjuarane treffer skal representere oss og seie kva vi vil. Ofte er desse folka imot også, og som regel er det mange eldre folk som blir spurt i spørjinga.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på vegne av oss, fordi vi er en stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Synspunktet hans kjem fram fordi han gjentar at folk ikkje er like og i kvart fall ikkje like dei som blir intervjua på nyheitene eller deltar i spørjeundersøkinga.
Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og heitar ”Gjer leksene dine gut”.
Denne teksten handlar om at når du har noko du skal gjere bør du starte i god tid, slik at du slipp å gjere arbeidet rett før leveringsfristen, fordi da stressar du og gjer småfeil som kunne vore luka bort. Altså handlar den om å disponera tida si.
Are sitt hovudsynspunkt er at folk skal disponera tida si, og ikkje venta til siste kveld før en startar. Han har gjort det før, og då lønna det seg ikkje, for då måtte han droppe ting for å gjer oppgåva.
Grunnen til Are skriv om disponering av tida er fordi han meinar det var slik dei gjorde på klimamøtet i 2009, då hadde dei ikkje planlagt det skikkeleg og dei måtte sitta til langt på natt for å bli ferdig.
Den tredje teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heitar ”Ikkje Amerika, men Amerika”.
Denne teksten handlar om at det er vanskelig å læra om Sør-Amerika, i kvart fall vanskeligare enn Nord-Amerika. Elevane får meir tid til å arbeida med Nord-Amerika og dette kontinentet har ikkje så mange forskjellige land, og heller ikkje så ulik kultur som den vi har i Noreg. Mens Sør-Amerika og Mellom-Amerika har fleire små land, som er vanskelige å skilja mellom. Derfor meiner Fløgstad at sør og mellom Amerika burde vore eit valfritt ”sidemål” i geografifaget. Han vil også at ein skal ha ein prøveperiode kor ein stryk Sør-Amerika frå verdskartet og berre fokuserar på Nord Amerika. Hovudsynspunktet til Fløgstad er at han vil ha bort Sør-Amerika frå undervisninga og han seie at vi like gjerne kan sletta kontinentet frå verdskartet. Truleg er denne teksten skrevet med ein del ironi, og metaforar (Nord Amerika – bokmål og Sør Amerika – sidemål), for sjølvsagt kan ein ikkje berre sletta eit kontinent (nynorsk) som er der, og som har så mykje historie som det Sør-Amerika (nynorsken) har.
Den fjerde teksten er skreve av Olaug Nilssen og heitar "Få meg på, for faen"
Teksten handlar om ei som drømmar om å vera på tv. Ho går rundt og tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho endar på jobb igjen.
Temaet er kven er folk flest, det er ikkje alltid folk kan vera det dei har lyst til. Ho her har lyst å vera kjendis på tv, men ho må på jobb.
Den femte teksten er skreve av Frode Grytten og heitar "Nygift"
Teksten handlar om ei som les eit vekeblad. Der finner ho ei novelle som ho les for ei gamal dame på gamleheimen kor ho jobbar. Den handlar om ein mann og om bryllaupsreisa hans og kona, og ho får forstillingar om at det er mannen hennas det står om. Ho blir til slutt sjalu og irritert fordi ho meinar det er mannen hennas og at han må ha treffet ho som skriv novella etter dei har blitt gift. Når ho har lest ferdig novella har den gamle dama ho les for sovna, og då ringer ho for å sjekke om mannen hennes er heime. Klokka er halv fire, men likevel ringer ho og det viser at ho ikkje stoler på han og at ho er sjalu.
Tema kan vera sjalusi og tillit.
Den sjette og siste teksten er skreve av Selma Lønning Aarø og heitar "Den grøne kommoden"
Teksten handlar om eit par kor dama vil gjera det slutt. Ho seie at ho gjer det slutt med han, men alt mannen bryr seg om er den grøne kommoden som dei har hatt i huset. Ho har vore utro, men han bryr seg ikkje noko serlig at ho går. Kommoden er eit minne av dei to, noko dei hadde felles og mange av hans minner er knyta til den kommoden. Det er grunnen til han vil ha den.
Temaet har noe med eit forhold å gjera, om minner (som kommoden er) og om kven som eigentleg har makta.
Verkemidlet som blir brukt er symbola (kommoden symboliserar forholdet og minna deira).
onsdag 10. februar 2010
mandag 11. januar 2010
fredag 4. desember 2009
Oppsumeringsspørsmål s. 198
Nr. 1-12
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner?
Ordene kalles symboler, mens bildene kalles ikoner.
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eksempel aviser, ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjoner spesielt viktig?
Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilde avslører hverandre?
Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bilde snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon?
Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
For å være aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.
8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?
Et vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke typer funksjon enkelte typer lyd har?
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.
11. Forklar begrepet hypertekst?
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel stavanger aftenblad.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde viser et utslitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.
Nr. 1-12
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner?
Ordene kalles symboler, mens bildene kalles ikoner.
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eksempel aviser, ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjoner spesielt viktig?
Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilde avslører hverandre?
Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bilde snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon?
Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
For å være aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.
8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?
Et vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke typer funksjon enkelte typer lyd har?
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.
11. Forklar begrepet hypertekst?
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel stavanger aftenblad.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde viser et utslitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.
torsdag 15. oktober 2009
Reisekildring av Hardangertur
Sommeren 2008 reiste vi til Hardanger med familien. Vi har et sommerhus på Ringøy i Hardanger der hvor vi skal tilbringe noen uker i ferien. Huset ligger et steinkast fra Hardangerfjorden som er den nest største fjorden i Norge. På sommerstid er morelltrærne fulle av bær som skal plukkes og deretter spises. Med rundt 100 morelltrær blir en god del spist og resten solgt ved veikanten.
Onkelen og tanten min eier en campingplass ved sjøen som blir mye brukt på sommerstid, av turister som kommer med campingbiler fra Tyskland, Polen og noen fra England. Campingplassen er nokså liten, så hvis du ikke er glad i naturen og lanskapet rundt, tror jeg ikke dette er plassen for deg.
Siden Hardangerfjorden ligger et steinkast fra huset, blir det mange turer på havet med både garn og line. Det er ikke alle fiskearter som befinner seg i denne fjorden, men det er forskjellige arter som man ikke får så mye av i andre fjorder som for eks. steinbit, kveite og havmus som er fiskearter som det finnes nokså lite av i forhold til torsk og sei.
Hver morgen står vi opp tidlig for å trekke garn og line. Man er alltid spente på hva som skjuler seg der nede på havets bunn, når vi skal ut å trekke garnet. Når vi skal inn med fangsten, er det alltid turister fra forskjellige land som er interessert i å se hva slags fisk vi har fått. Vi prøver så godt vi kan å forklare fiskens navn til turistene, men det er ikke alltid så lett hvis det er en polakk som så vidt forstår engelsk. Da kan det være greit å kommunisere med både armer og ben, slik at dem lettere forstår hva vi mener. Av og til kan det være ganske slitsomt å forklare dem hva fiskene heter når man skal igang å rense det tredje garnet. Turistene har ofte med seg kamera for å ta bilde av fisker dem aldri har sett før. Dette medfører at blitsen på kameraene går i et fra man begynner å rense det første ganet, til man har renset og sløyd hele fangsten.
Sommeren 2008 reiste vi til Hardanger med familien. Vi har et sommerhus på Ringøy i Hardanger der hvor vi skal tilbringe noen uker i ferien. Huset ligger et steinkast fra Hardangerfjorden som er den nest største fjorden i Norge. På sommerstid er morelltrærne fulle av bær som skal plukkes og deretter spises. Med rundt 100 morelltrær blir en god del spist og resten solgt ved veikanten.
Onkelen og tanten min eier en campingplass ved sjøen som blir mye brukt på sommerstid, av turister som kommer med campingbiler fra Tyskland, Polen og noen fra England. Campingplassen er nokså liten, så hvis du ikke er glad i naturen og lanskapet rundt, tror jeg ikke dette er plassen for deg.
Siden Hardangerfjorden ligger et steinkast fra huset, blir det mange turer på havet med både garn og line. Det er ikke alle fiskearter som befinner seg i denne fjorden, men det er forskjellige arter som man ikke får så mye av i andre fjorder som for eks. steinbit, kveite og havmus som er fiskearter som det finnes nokså lite av i forhold til torsk og sei.
Hver morgen står vi opp tidlig for å trekke garn og line. Man er alltid spente på hva som skjuler seg der nede på havets bunn, når vi skal ut å trekke garnet. Når vi skal inn med fangsten, er det alltid turister fra forskjellige land som er interessert i å se hva slags fisk vi har fått. Vi prøver så godt vi kan å forklare fiskens navn til turistene, men det er ikke alltid så lett hvis det er en polakk som så vidt forstår engelsk. Da kan det være greit å kommunisere med både armer og ben, slik at dem lettere forstår hva vi mener. Av og til kan det være ganske slitsomt å forklare dem hva fiskene heter når man skal igang å rense det tredje garnet. Turistene har ofte med seg kamera for å ta bilde av fisker dem aldri har sett før. Dette medfører at blitsen på kameraene går i et fra man begynner å rense det første ganet, til man har renset og sløyd hele fangsten.
mandag 5. oktober 2009
Islendingesagaen om Heimskringla
Middelalderen regner vi frå perioden antikkens avslutning til tidlig moderne tid, renessansen. Hvis vi skal være helt presise varte perioden frå 476 – 1453, men vi bruker bare perioden ca. 500 – 1500 tallet.
Heimskringla er ein samling kongesagaer som er skrevet av den islandske diktaren og forfattaren Snorre Sturlasson. Heimskringla er sagaene om de norske konger. Eg meiner at Heimskringla har hatt stor betydinga for Noregs historie. Vi har lært om hvordan menneska levde i middelalderen, og lært om kongane i denne perioden. Heimskringla varte frå 850 – 1177, som slutta med slaget på Re. Heimskringla er ein veldig bra fortalt historie, både i personkarakteristikk og komposisjonen frå teksten er veldig bra beskrevet.
Heimskringla blei lest og skrevet både i Noreg og på Island. Heimskringla har betydd mykje for Noreg og har vært det som definerer Noreg som nasjon. Det er ikkje bare Snorre Sturlasson som har skrevet kongesagaer, vi har også for eksempel, Sæmund Frode som skrev et verk om dei første norske kongane.
Bruk av wikien til å jobbe med litteratur og litteraturhistorien er veldig kjekt og en bra måte å lære på. Eg likar meg godt når eg kan samarbeide med andre, og stoffet virke mykje lettare da. Det hadde nok blitt veldig tungt å arbeide med tekstar frå middelalderen heilt aleine. Dei norrøne tekstane er også lettare å forstå når man kan jobbe med andre. Oppsettet på wikien er også mykje meir ryddig en det er på bloggen, så derfor sjår det litt betre ut med wiki når med ska jobbe med store oppgåver.
Middelalderen regner vi frå perioden antikkens avslutning til tidlig moderne tid, renessansen. Hvis vi skal være helt presise varte perioden frå 476 – 1453, men vi bruker bare perioden ca. 500 – 1500 tallet.
Heimskringla er ein samling kongesagaer som er skrevet av den islandske diktaren og forfattaren Snorre Sturlasson. Heimskringla er sagaene om de norske konger. Eg meiner at Heimskringla har hatt stor betydinga for Noregs historie. Vi har lært om hvordan menneska levde i middelalderen, og lært om kongane i denne perioden. Heimskringla varte frå 850 – 1177, som slutta med slaget på Re. Heimskringla er ein veldig bra fortalt historie, både i personkarakteristikk og komposisjonen frå teksten er veldig bra beskrevet.
Heimskringla blei lest og skrevet både i Noreg og på Island. Heimskringla har betydd mykje for Noreg og har vært det som definerer Noreg som nasjon. Det er ikkje bare Snorre Sturlasson som har skrevet kongesagaer, vi har også for eksempel, Sæmund Frode som skrev et verk om dei første norske kongane.
Bruk av wikien til å jobbe med litteratur og litteraturhistorien er veldig kjekt og en bra måte å lære på. Eg likar meg godt når eg kan samarbeide med andre, og stoffet virke mykje lettare da. Det hadde nok blitt veldig tungt å arbeide med tekstar frå middelalderen heilt aleine. Dei norrøne tekstane er også lettare å forstå når man kan jobbe med andre. Oppsettet på wikien er også mykje meir ryddig en det er på bloggen, så derfor sjår det litt betre ut med wiki når med ska jobbe med store oppgåver.
Kilder:
2. Grip teksten vg2
tirsdag 22. september 2009
Oppgave a og c side 281
a) Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.
c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.”
Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.
”Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”
a) Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.
c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.”
Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.
”Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”
mandag 7. september 2009
Korleis lære nynorsk
Nynorsk er for veldig mangt eit svært vanskeleg og ikkje særleg populært fag. Sjølv om vi gjerne snakke meir nynorsk enn vi snakkar bokmål i Stavanger, men nynorsk er eit skriftspråk og derfor er det vanskeleg for oss å tilpasse oss det.
Det finst håp for alle, uansett kor vanskeleg dei syntest det er. Det handlar rett og slett berre om å finne din eigen metode for å lære stoffet.
For at eg skal bli betre i nynorsk vil eg lese meir tekstar på nynorsk. Dette vil eg gjer fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre, og ein lærer korleis orda skrives i rett samanheng.
Nynorsk er for veldig mangt eit svært vanskeleg og ikkje særleg populært fag. Sjølv om vi gjerne snakke meir nynorsk enn vi snakkar bokmål i Stavanger, men nynorsk er eit skriftspråk og derfor er det vanskeleg for oss å tilpasse oss det.
Det finst håp for alle, uansett kor vanskeleg dei syntest det er. Det handlar rett og slett berre om å finne din eigen metode for å lære stoffet.
For at eg skal bli betre i nynorsk vil eg lese meir tekstar på nynorsk. Dette vil eg gjer fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre, og ein lærer korleis orda skrives i rett samanheng.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
