Det fagstoffet vi har arbeidet med til nå er om opplysningstiden fram til realismen. Vi har arbeidet med filosofene fra opplysningstiden og tankene deres, det moderne prosjektet, essay og om det moderne gjennombruddet. Vi har arbeidet med en del tekster fra disse periodene for å forstå hva litteraturen gikk ut på i denne epoken. Vi har også prøvd å forstå hva forfatterne fra disse epokene ville ha fram og hvilke virkemidler de har brukt. For min del, har det ikke vært det mest interessante stoffet, men det har likevel vært greit å arbeide med. Noen av tekstene har vært litt vanskelige å forstå med tanke på spørsmålene vi har arbeidet med.
Jeg tror jeg lærer best ved å gjennomgå stoffet og deretter arbeide litt med stoffet, men det må ikke bli for mye for det blir fort kjedelig og motivasjonen forsvinner da. Jeg synes vi har gjort det på en grei måte fram til nå, men det blir kanskje litt mange tekster denne uken. Å arbeide med stoffet gjør at jeg kan fokusere på det i stedet for å måtte sitte og høre på en prate hele tiden. Det er lettere å få informasjonen inn ved å lese enn ved å lytte, og dette gjør at det også blir mer interessant.
Jeg synes vi skal fortsette slik vi har gjort, men vi bør kanskje ha færre tekster å forholde oss til hver uke.
Målet mitt for året er å forbedre meg innenfor faget slik at jeg kan oppnå de karakterene jeg ønsker meg.
tirsdag 28. september 2010
onsdag 1. september 2010
Kristendommen
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion som stammer i fra jødedommen. Jødedommen og Kristendommen har begge «det gamle testamentet» som en hellig skrift.
Forskjellen er at kristendommen baserer seg også på «det nye testamentet» som omhandler Jesus Kristus liv, og de kristne tror at Jesus var Mesias, Guds sønn. Jødene tror ikke dette.
Forskjellige ritualer innenfor kristendommen:
• Dåp
• Konfirmasjon
• Bryllup
• Gudstjenester/messer
• Bønn
• Nattverd
• Begravelse
Dåp
Ifølge det nye testamentet, ble dåpen innført av Jesus Kristus. Den utføres i «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» mens du dykker i eller blir overøst med vann. Dåpen er en symbolsk handling som skal knyte barnet/personen som blir døpt til Gud (og menigheten).
Konfirmasjon
Er en bekreftelse på dåpen, og er en overgang mellom barndom og voksenalder. Dette har en sammenheng med at konfirmasjon før i tiden var knyttet til skoleavslutningen. I Norge i dag så gjennomføres vanligvis konfirmasjonen i det 9 skoleåret.
Nattverd
Nattverden er en kristen rituell handling, basert på Jesus siste måltid sammen med disiplene, før han ble korsfestet. Under dette måltidet skal Jesus ha tatt brød, delt det opp, gitt det til disiplene og sagt «dette er mitt legeme, spis det», så skal han ha tatt kalken/vinen, sendt den rundt og sagt «dette er mitt blod, drikk det». Og han skal ha avsluttet med å si «gjør dette til minne om meg».
Nattverden er en symbolsk handling. Den skal minne oss på Jesus siste måltid og hans lidelser, og den skal bringe oss nærmere Gud.
Innenfraperspektiv:
I den kristne nattverden som feires under gudstjenesten, mottar de kristne brød og vin. De fleste kristne tror dette er et hellig øyeblikk der Gud selv er til stede i måltidet. Slik er det sett innenfra. Utenfra kan vi betrakte alt som skjer, hvordan gudstjenesten bygger seg opp rundt måltidet, hvordan brødet ser ut, og hvordan det sølvbegeret er som vinen helles fra. Slik skiller vi mellom et utenfraperspektiv og et innenfraperspektiv.
Sentralt symbol
Korset er kristendommens hovedsymbol knyttet til korsfestelsen av Jesus ca år 30 e. Kr. Ifølge kristen tro ble Jesus korsfestet fredag i den jødiske påsken, men stod opp igjen tredje dag – påskesøndag. I kristendommen forstås, som vi har sett, denne hendelsen som en frelseshandling. Jesus forsoner forholdet mellom mennesker og Gud og frigjør verden fra død og ondskap. Selv om korset konkret viser til død og av kristne brukes i dødsannonser, symboliserer korset derfor først og fremst håp; i lidelsen og nederlaget tror kristne det ligger gjemt en guddomskraft som får alt til å snu seg.
Kristendom er en monoteistisk religion som stammer i fra jødedommen. Jødedommen og Kristendommen har begge «det gamle testamentet» som en hellig skrift.
Forskjellen er at kristendommen baserer seg også på «det nye testamentet» som omhandler Jesus Kristus liv, og de kristne tror at Jesus var Mesias, Guds sønn. Jødene tror ikke dette.
Forskjellige ritualer innenfor kristendommen:
• Dåp
• Konfirmasjon
• Bryllup
• Gudstjenester/messer
• Bønn
• Nattverd
• Begravelse
Dåp
Ifølge det nye testamentet, ble dåpen innført av Jesus Kristus. Den utføres i «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» mens du dykker i eller blir overøst med vann. Dåpen er en symbolsk handling som skal knyte barnet/personen som blir døpt til Gud (og menigheten).
Konfirmasjon
Er en bekreftelse på dåpen, og er en overgang mellom barndom og voksenalder. Dette har en sammenheng med at konfirmasjon før i tiden var knyttet til skoleavslutningen. I Norge i dag så gjennomføres vanligvis konfirmasjonen i det 9 skoleåret.
Nattverd
Nattverden er en kristen rituell handling, basert på Jesus siste måltid sammen med disiplene, før han ble korsfestet. Under dette måltidet skal Jesus ha tatt brød, delt det opp, gitt det til disiplene og sagt «dette er mitt legeme, spis det», så skal han ha tatt kalken/vinen, sendt den rundt og sagt «dette er mitt blod, drikk det». Og han skal ha avsluttet med å si «gjør dette til minne om meg».
Nattverden er en symbolsk handling. Den skal minne oss på Jesus siste måltid og hans lidelser, og den skal bringe oss nærmere Gud.
Innenfraperspektiv:
I den kristne nattverden som feires under gudstjenesten, mottar de kristne brød og vin. De fleste kristne tror dette er et hellig øyeblikk der Gud selv er til stede i måltidet. Slik er det sett innenfra. Utenfra kan vi betrakte alt som skjer, hvordan gudstjenesten bygger seg opp rundt måltidet, hvordan brødet ser ut, og hvordan det sølvbegeret er som vinen helles fra. Slik skiller vi mellom et utenfraperspektiv og et innenfraperspektiv.
Sentralt symbol
Korset er kristendommens hovedsymbol knyttet til korsfestelsen av Jesus ca år 30 e. Kr. Ifølge kristen tro ble Jesus korsfestet fredag i den jødiske påsken, men stod opp igjen tredje dag – påskesøndag. I kristendommen forstås, som vi har sett, denne hendelsen som en frelseshandling. Jesus forsoner forholdet mellom mennesker og Gud og frigjør verden fra død og ondskap. Selv om korset konkret viser til død og av kristne brukes i dødsannonser, symboliserer korset derfor først og fremst håp; i lidelsen og nederlaget tror kristne det ligger gjemt en guddomskraft som får alt til å snu seg.
fredag 23. april 2010
Oppgave 7 s.169
Gjer ei undersøking: Studer dine eigne smsmeldingar
1.sms Eg har veldig lyst å ver me på d ja. Tror d e lurt at me melde oss på så fort som mulig. Ska dokker se vidar-sif idag på lassa kl.2, a-laget.
2. sms Okey, veldig bra. Me snakkes, ska trena på elixia nå.
3. sms Hei, lurte på om dokker vil ver me på elixia i mårå kl.12.00? Kom te mg ca 11.50, di åpne ikkje før 12.00, så me konne ikkje gått tidligere.
I første sms kan man se at språket blir skrevet me så korte ord som mulig. For eksempel, tror d e lurt at me melde oss på så fort som mulig. Man skriver bare d, når det egentlig skal være det, og e når det egentlig skal være er. Grunnen til at jeg skriver slik er på grunn av at jeg ikke gidder å skrive hele ord, og på grunn av at man blir vant til å forkorte ord når man sender meldinger på sms. Man kan også se at jeg ikke bruker stor bokstav på egennavn.
I andre sms kan man se at man ofte bruker dialekt når man skriver meldinger. Av og til ser jeg ann på hvem jeg skal sende meldingen til, og bruker bokmål hvis jeg skal sende melding til venner som snakker og skriver skikkelig bokmål og dialekt til venner som har bodd i Stavanger hele livet sitt.
I tredje sms ser man at jeg bruker mye av det samme språket som jeg skriver i de andre meldingene. Det tyder på at det er den samme personen jeg har sendt alle meldingene til eller en annen person som opprinnelig kommer fra Stavanger.
Gjer ei undersøking: Studer dine eigne smsmeldingar
1.sms Eg har veldig lyst å ver me på d ja. Tror d e lurt at me melde oss på så fort som mulig. Ska dokker se vidar-sif idag på lassa kl.2, a-laget.
2. sms Okey, veldig bra. Me snakkes, ska trena på elixia nå.
3. sms Hei, lurte på om dokker vil ver me på elixia i mårå kl.12.00? Kom te mg ca 11.50, di åpne ikkje før 12.00, så me konne ikkje gått tidligere.
I første sms kan man se at språket blir skrevet me så korte ord som mulig. For eksempel, tror d e lurt at me melde oss på så fort som mulig. Man skriver bare d, når det egentlig skal være det, og e når det egentlig skal være er. Grunnen til at jeg skriver slik er på grunn av at jeg ikke gidder å skrive hele ord, og på grunn av at man blir vant til å forkorte ord når man sender meldinger på sms. Man kan også se at jeg ikke bruker stor bokstav på egennavn.
I andre sms kan man se at man ofte bruker dialekt når man skriver meldinger. Av og til ser jeg ann på hvem jeg skal sende meldingen til, og bruker bokmål hvis jeg skal sende melding til venner som snakker og skriver skikkelig bokmål og dialekt til venner som har bodd i Stavanger hele livet sitt.
I tredje sms ser man at jeg bruker mye av det samme språket som jeg skriver i de andre meldingene. Det tyder på at det er den samme personen jeg har sendt alle meldingene til eller en annen person som opprinnelig kommer fra Stavanger.
onsdag 21. april 2010
kontrolloppgaver s. 168
1. Nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.
2. I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.
3. I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.
4. Erobring, innvandring og folkevandringer er grunner til at språket sprer seg til nye områder.
5. Den tyske påvirkningen på det norske språket var ikke avgrenset til bare innlån av gloser; de skandinaviske språkene overtok også en mengde ordlagingselement, som førstestavingene an-, be-, for-, unn- og endinger som -else, -het,/-heit.
6. 1814 og 1905 er de viktigste årstallene på veien mot selvstendighet fordi det var da vi kom ut av den språklige unionen med Danmark.
2. I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.
3. I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.
4. Erobring, innvandring og folkevandringer er grunner til at språket sprer seg til nye områder.
5. Den tyske påvirkningen på det norske språket var ikke avgrenset til bare innlån av gloser; de skandinaviske språkene overtok også en mengde ordlagingselement, som førstestavingene an-, be-, for-, unn- og endinger som -else, -het,/-heit.
6. 1814 og 1905 er de viktigste årstallene på veien mot selvstendighet fordi det var da vi kom ut av den språklige unionen med Danmark.
Sofies verden
Romantikken var en periode som varte fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.
Sofies Verden er en bok som ble utgitt i 1991 og er skrevet av Jostein Gaarder.
Gjennom teksten ”Sofies Verden” blir romantikken beskrevet som en periode hvor slagordene ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken bærer preg av ”jeg”-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværelsen. De typiske personene fra romantikken var unge menn som var preget av en antiborgerlig livsstilling. Disse personene mente at politiet var fiendene eller spissborgerne.
Et av de viktigste trekken ved romantikken var nettopp naturlengselen og naturmusikken. Og som sagt – den oppstår jo ikke på landet. Romantikken representerte også en reaksjon på opplysningstidens mekaniske univers. Det har vært pekt på at romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevisstheten.
I nasjonalromantikken var de spesielt opptatt med folkets historie, folkets språk og i folkets kultur. Folket ble betrakter som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som historien og naturen. Språket var en organisme og til og med hele naturen kunne bli betraktet som en organisme.
Sofies Verden er en bok som ble utgitt i 1991 og er skrevet av Jostein Gaarder.
Gjennom teksten ”Sofies Verden” blir romantikken beskrevet som en periode hvor slagordene ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken bærer preg av ”jeg”-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværelsen. De typiske personene fra romantikken var unge menn som var preget av en antiborgerlig livsstilling. Disse personene mente at politiet var fiendene eller spissborgerne.
Et av de viktigste trekken ved romantikken var nettopp naturlengselen og naturmusikken. Og som sagt – den oppstår jo ikke på landet. Romantikken representerte også en reaksjon på opplysningstidens mekaniske univers. Det har vært pekt på at romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevisstheten.
I nasjonalromantikken var de spesielt opptatt med folkets historie, folkets språk og i folkets kultur. Folket ble betrakter som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som historien og naturen. Språket var en organisme og til og med hele naturen kunne bli betraktet som en organisme.
onsdag 10. februar 2010
Referat av sakprosatekster og handlingsreferat av noveller
Den fyste er skreve av Are Kalvø og heitar ”Det folk vil ha”.
Den handlar om alle de folka som ”representerar” befolkninga i vårt land gjennom spørjeundersøkinga. Han fortel om kor lei han er av at folk som politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller at folk som intervjuarane treffer skal representere oss og seie kva vi vil. Ofte er desse folka imot også, og som regel er det mange eldre folk som blir spurt i spørjinga.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på vegne av oss, fordi vi er en stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Synspunktet hans kjem fram fordi han gjentar at folk ikkje er like og i kvart fall ikkje like dei som blir intervjua på nyheitene eller deltar i spørjeundersøkinga.
Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og heitar ”Gjer leksene dine gut”.
Denne teksten handlar om at når du har noko du skal gjere bør du starte i god tid, slik at du slipp å gjere arbeidet rett før leveringsfristen, fordi da stressar du og gjer småfeil som kunne vore luka bort. Altså handlar den om å disponera tida si.
Are sitt hovudsynspunkt er at folk skal disponera tida si, og ikkje venta til siste kveld før en startar. Han har gjort det før, og då lønna det seg ikkje, for då måtte han droppe ting for å gjer oppgåva.
Grunnen til Are skriv om disponering av tida er fordi han meinar det var slik dei gjorde på klimamøtet i 2009, då hadde dei ikkje planlagt det skikkeleg og dei måtte sitta til langt på natt for å bli ferdig.
Den tredje teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heitar ”Ikkje Amerika, men Amerika”.
Denne teksten handlar om at det er vanskelig å læra om Sør-Amerika, i kvart fall vanskeligare enn Nord-Amerika. Elevane får meir tid til å arbeida med Nord-Amerika og dette kontinentet har ikkje så mange forskjellige land, og heller ikkje så ulik kultur som den vi har i Noreg. Mens Sør-Amerika og Mellom-Amerika har fleire små land, som er vanskelige å skilja mellom. Derfor meiner Fløgstad at sør og mellom Amerika burde vore eit valfritt ”sidemål” i geografifaget. Han vil også at ein skal ha ein prøveperiode kor ein stryk Sør-Amerika frå verdskartet og berre fokuserar på Nord Amerika. Hovudsynspunktet til Fløgstad er at han vil ha bort Sør-Amerika frå undervisninga og han seie at vi like gjerne kan sletta kontinentet frå verdskartet. Truleg er denne teksten skrevet med ein del ironi, og metaforar (Nord Amerika – bokmål og Sør Amerika – sidemål), for sjølvsagt kan ein ikkje berre sletta eit kontinent (nynorsk) som er der, og som har så mykje historie som det Sør-Amerika (nynorsken) har.
Den fjerde teksten er skreve av Olaug Nilssen og heitar "Få meg på, for faen"
Teksten handlar om ei som drømmar om å vera på tv. Ho går rundt og tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho endar på jobb igjen.
Temaet er kven er folk flest, det er ikkje alltid folk kan vera det dei har lyst til. Ho her har lyst å vera kjendis på tv, men ho må på jobb.
Den femte teksten er skreve av Frode Grytten og heitar "Nygift"
Teksten handlar om ei som les eit vekeblad. Der finner ho ei novelle som ho les for ei gamal dame på gamleheimen kor ho jobbar. Den handlar om ein mann og om bryllaupsreisa hans og kona, og ho får forstillingar om at det er mannen hennas det står om. Ho blir til slutt sjalu og irritert fordi ho meinar det er mannen hennas og at han må ha treffet ho som skriv novella etter dei har blitt gift. Når ho har lest ferdig novella har den gamle dama ho les for sovna, og då ringer ho for å sjekke om mannen hennes er heime. Klokka er halv fire, men likevel ringer ho og det viser at ho ikkje stoler på han og at ho er sjalu.
Tema kan vera sjalusi og tillit.
Den sjette og siste teksten er skreve av Selma Lønning Aarø og heitar "Den grøne kommoden"
Teksten handlar om eit par kor dama vil gjera det slutt. Ho seie at ho gjer det slutt med han, men alt mannen bryr seg om er den grøne kommoden som dei har hatt i huset. Ho har vore utro, men han bryr seg ikkje noko serlig at ho går. Kommoden er eit minne av dei to, noko dei hadde felles og mange av hans minner er knyta til den kommoden. Det er grunnen til han vil ha den.
Temaet har noe med eit forhold å gjera, om minner (som kommoden er) og om kven som eigentleg har makta.
Verkemidlet som blir brukt er symbola (kommoden symboliserar forholdet og minna deira).
Den fyste er skreve av Are Kalvø og heitar ”Det folk vil ha”.
Den handlar om alle de folka som ”representerar” befolkninga i vårt land gjennom spørjeundersøkinga. Han fortel om kor lei han er av at folk som politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller at folk som intervjuarane treffer skal representere oss og seie kva vi vil. Ofte er desse folka imot også, og som regel er det mange eldre folk som blir spurt i spørjinga.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på vegne av oss, fordi vi er en stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Synspunktet hans kjem fram fordi han gjentar at folk ikkje er like og i kvart fall ikkje like dei som blir intervjua på nyheitene eller deltar i spørjeundersøkinga.
Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og heitar ”Gjer leksene dine gut”.
Denne teksten handlar om at når du har noko du skal gjere bør du starte i god tid, slik at du slipp å gjere arbeidet rett før leveringsfristen, fordi da stressar du og gjer småfeil som kunne vore luka bort. Altså handlar den om å disponera tida si.
Are sitt hovudsynspunkt er at folk skal disponera tida si, og ikkje venta til siste kveld før en startar. Han har gjort det før, og då lønna det seg ikkje, for då måtte han droppe ting for å gjer oppgåva.
Grunnen til Are skriv om disponering av tida er fordi han meinar det var slik dei gjorde på klimamøtet i 2009, då hadde dei ikkje planlagt det skikkeleg og dei måtte sitta til langt på natt for å bli ferdig.
Den tredje teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heitar ”Ikkje Amerika, men Amerika”.
Denne teksten handlar om at det er vanskelig å læra om Sør-Amerika, i kvart fall vanskeligare enn Nord-Amerika. Elevane får meir tid til å arbeida med Nord-Amerika og dette kontinentet har ikkje så mange forskjellige land, og heller ikkje så ulik kultur som den vi har i Noreg. Mens Sør-Amerika og Mellom-Amerika har fleire små land, som er vanskelige å skilja mellom. Derfor meiner Fløgstad at sør og mellom Amerika burde vore eit valfritt ”sidemål” i geografifaget. Han vil også at ein skal ha ein prøveperiode kor ein stryk Sør-Amerika frå verdskartet og berre fokuserar på Nord Amerika. Hovudsynspunktet til Fløgstad er at han vil ha bort Sør-Amerika frå undervisninga og han seie at vi like gjerne kan sletta kontinentet frå verdskartet. Truleg er denne teksten skrevet med ein del ironi, og metaforar (Nord Amerika – bokmål og Sør Amerika – sidemål), for sjølvsagt kan ein ikkje berre sletta eit kontinent (nynorsk) som er der, og som har så mykje historie som det Sør-Amerika (nynorsken) har.
Den fjerde teksten er skreve av Olaug Nilssen og heitar "Få meg på, for faen"
Teksten handlar om ei som drømmar om å vera på tv. Ho går rundt og tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho endar på jobb igjen.
Temaet er kven er folk flest, det er ikkje alltid folk kan vera det dei har lyst til. Ho her har lyst å vera kjendis på tv, men ho må på jobb.
Den femte teksten er skreve av Frode Grytten og heitar "Nygift"
Teksten handlar om ei som les eit vekeblad. Der finner ho ei novelle som ho les for ei gamal dame på gamleheimen kor ho jobbar. Den handlar om ein mann og om bryllaupsreisa hans og kona, og ho får forstillingar om at det er mannen hennas det står om. Ho blir til slutt sjalu og irritert fordi ho meinar det er mannen hennas og at han må ha treffet ho som skriv novella etter dei har blitt gift. Når ho har lest ferdig novella har den gamle dama ho les for sovna, og då ringer ho for å sjekke om mannen hennes er heime. Klokka er halv fire, men likevel ringer ho og det viser at ho ikkje stoler på han og at ho er sjalu.
Tema kan vera sjalusi og tillit.
Den sjette og siste teksten er skreve av Selma Lønning Aarø og heitar "Den grøne kommoden"
Teksten handlar om eit par kor dama vil gjera det slutt. Ho seie at ho gjer det slutt med han, men alt mannen bryr seg om er den grøne kommoden som dei har hatt i huset. Ho har vore utro, men han bryr seg ikkje noko serlig at ho går. Kommoden er eit minne av dei to, noko dei hadde felles og mange av hans minner er knyta til den kommoden. Det er grunnen til han vil ha den.
Temaet har noe med eit forhold å gjera, om minner (som kommoden er) og om kven som eigentleg har makta.
Verkemidlet som blir brukt er symbola (kommoden symboliserar forholdet og minna deira).
mandag 11. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
