Arnulf Øverland

Arnulf Øverland om kristendom

I essayet ” Kristendommen den tiende landeplage” kommer Arnulf Øverland med flere utsagn som ble regnet som blasfemiske da teksten ble skrevet.

”Man kan ikke appellere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv”.

Han kritiserer kristendommens manglende åpenhet ovenfor argumenter fra religionskritikerne, noe som jeg mener at de gjør også den dag i dag. Mange sterkt kristne er veldig smaløyet og ser ikke en gang det historikerne sier med åpenhet. Videre sier Øverland at dumheten til de kristne aldri vil ta slutt, rett og slett at kristendommen er udødelig.

”Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.”

”Fødd i går” og ”dansen”

Fødd i går av Halldis Moren Vesaas

Diktet inneholder masse rim som virker som et godt virkemiddel. Vesaas skriver om den delen av livet hun er i. Hun skriver på en negativ måte, noe som er litt forskjellig fra de fleste andre som skriver på denne tiden.
Halldis Moren Vesaas har gitt ut 8 diktsamlinger. 6 av disse ble publisert mellom 1929-1949. Hun skriver spesielt om kvinner. Som kjent skriver hun oftest om den delen av livet hun er i, og mye opplevelser og situasjoner du gjennomgår i denne delen av livet. Hun har mange dikt som handler om kjærlighet. Både gjennom ungdomslivet, og som eldre kvinne.
Diktet inneholder 3 verselinjer, hvor hver verslinje inneholder 8 strofer. Strofe 1 og 3, 2 og 4, 5 og 8, 6 og 7 rimer.

Dansen er skrevet av Kristofer Uppdal
Kristofer ble født i Oppdal den 19 februar 1878. Han er en norsk forfatter som skriver på landsmål på en ildfull og krevende måte.
Dansen av Uppdal er en modernistisk tekst. Han begynner med å fortelle om satan og hvordan det er rette spyd som stikker rett opp. Videre i teksten blir det mer og mer muntert. Til slutt blir omstendighetene endret, og menneskene kan danse på en danseslette og satan mister makt.
Det er ingen rim i diktet. Det er bygd opp av 4 verselinjer, hvor de 2 første inneholder 5 strofer, den tredje inneholder 4 strofer og den siste inneholder 3 strofer.

Forfatterne har to ulike måter å skrive på. Halldis har en positiv vinkling i tekstene sine, mens Uppdal er mer negativ og modernistisk. Halldis bruker også diktning som hjelpemiddel i sine dikt. Dette gjør det lettere å sette seg inn i diktet, og det høres mye mer muntert ut. Uppdals dikt er som sagt modernistisk. Teksten inneholder ingenting rim, og skriver i en negativ vinkling. Det at diktet ikke inneholder rim, gjør det enda tristere. Så dette er også ett hjelpemiddel Uppdal har valgt å bruke.

Et innenfraperspektiv fra en Buddhist

Besøket fra Buddhisten Ove Sørgård var en veldig fin opplevelse. Han hadde ikke noen powerpoint eller noe han skulle snakke om i den perioden han var tilstedet. Han presenterte seg kort, og svarte deretter på spørsmål fra elevene. Det var veldig interessant å høre på når han svarte på spørsmålene vi stilte.

Han var veldig ungdommelige, noe som gjorde at interessen var stor for å høre etter hva han snakket om. Spørsmålet om når han ble buddhist var et av de første spørsmålene som ble stilt til ham. Han svarte med at han ble interessert i religionen når han var på våres alder, altså når han var 18 åring. En av grunnene til at han ble interessert i religionen var Buddhismens regel om ikke-vold. Han fikk flere spørsmål som gikk på akkurat dette emne. Det er også noe som står veldig sentralt i buddhismen.

De fleste elevene som hørte på Sørgård snakke, ble veldig fasinert av måten han snakket på. Han fortalte blant annet at buddha sa; "Døden gjør vondt, alderdom gjør vondt, fødsel gjør vondt, sorg og smerte gjør vondt." Han sa at ting gjør vondt når det skjer noe som dem ikke synes så mye om bla. at det gjør vondt når du ikke får det du vil ha.

Gjenfødelse og karma er viktige begreper i buddhismen. De mener bla. at alt som skjer med det levende på jorden har en bakgrunn, altså at det er en grunn til at ting hender slik det gjør. Sørgård sa at viss et mennesket blir født død, er det noe det barnet har gjort feil i sitt tidligere liv. Gjør man dårlige handlinger i sitt liv, vil man gå lavere i systemet enn mennesket neste gang man blir gjenfødt, vil si at man får en dårlig karma.

Han snakket litt om det at en buddhist alltid er forberedt på det vonde som vil komme i et menneskeliv. Han var forberedt på at bilen en gang skulle bli en skraphaug på "knåksen", og at et familiemedlem skulle stryke med. Han sa at en buddhist ikke sørger på den måten en kristen ville reagert viss et familiemedlem skulle død av en eller annen grunn. De mener at alt har en grunn, og dermed føler dem ikke det er "urettferdig" med at en person skulle død, enn det en person i kristendommen ville følt for den døde personen.

Buddhismen mener at det ikke finnes noen start eller slutt på verdens tidsrom.

Buddhismen er en ganske fri religion når det gjelder alkohol og sex. Så lenge man nyter og drikker alkohol med sunn fornuft var dette ikke noe problem i religionen. Det fantes ikke noe regler innen religionen som sa noe om at man ikke kunne ha sex før ekteskapet. Ove Sørgård sa at hvis man er en buddhist, betyr ikke det at man ikke kan gifte seg med en person fra en annen religion.

En liten kort og grei avrunding på slutten, vil jeg si at besøket av Ove Sørgård var etter min smak veldig interessant. Jeg føler at jeg lærte mye nytt om livet til en buddhist, noe jeg tror er konklusjonen til en god del fra vg3-elevene på idrettsfag. Det som gjorde besøket så interessant, var mye på grunn av Sørgårds humor og ironi når han forklarte om buddhismen og sitt eget liv som buddhist.

Bilde over viser den buddhistiske prinsen Siddhartha Gautama

Hedda Gabler av Henrik Ibsen

Handlingen starter med at Tesman og Hedda kommer hjem fra en lang bryllupsreise. Tesman hadde brukt mye av bryllupstiden på arbeid, mens Hedda hadde kjedet seg.

Mye tyder på at Hedda har blitt gravid, fordi klærne har blitt litt mindre og hun har fått fyldige former.

Tesman blir ikke glad når han får høre at Brack har søkt på samme arbeidsstilling som professor av Heddas forhenværende flamme, Eilert Løvborg.

Eilert Løvborg er karaktisert som en alkoholisert bohemtype. Han har gitt ut en bok som har fått god kritikk. Han har også skrevet et nytt manusskript som det er kun et eksemplar av, sammen med Thea Elvsted. Manusskriptet blir beskrevet som barnet til Eilert og Thea. Det at Eilert kom inn i bildet mislikte Hedd sterkt. Løvborg lar seg rive med på en fest med Jørgen og Brack. Her drikke han seg full og mister manusskriptet. Tesman finner manusskriptet og gir det til Hedda. Ejlert orker ikke tanken om at han mistet det, og forteller Thea og Hedda at han har revet det i stykker. Dette gjorde han for å skåne Thea. Det er verre å miste et barn, enn å drepe det. Hedda forteller ikke at hun har manusskriptet, men oppfordrer Eilert til å begå selvmord. Hun finner fram en gammel pistol og gir den til Eilert. Dette virker rimelig for han, for da slipper han alt oppstyret rundt seg.

Da Løvborg gikk videre brente Hedda manusskriptet. Senere ble Eilert Løvborg funnet på et horehus med en avfyrt pistol som traff han i underlivet.

Brack kjente igjen pistolen, den var Hedda sin. Brack bruker denne hemmeligheten som et pressemiddel på Hedda. Han vil nemlig ha henne som elskerinne. Senere ut i boka utvikler personligheten til Hedda seg. Hun begynner å bli redd og desperat. Hun liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av en annen og ikke henne selv. På grunn av dette presset finner hun fram en av farens andre pistoler og skyter seg i skjønnhet.

Moderne trekk i Camilla Collet og Giftas.

Selv om Giftas og teksten fra Camilla Collet er to forskjellige tekster, så tar de begge opp tidsaktuelle temaer. De skildrer livet som det var, og tar opp problemer i samfunnet, noen med en kritisk undertone. Tekstene underbygger også den moderen utviklingen samfunnet gikk gjennom på den tida. Camilla Collett kan egentlig sammenlignes med muslimske kvinner som i dag prøver å få frem det samme synet i radikale muslimske land. Det er nemlig ikke lett å forandre en kultur der religion og tradisjoner står ekstremt sterkt.


Tekstene bryter også med de etablerte normene, noe som både skaper uenigheter og debatter. De fleste problemstillingene blir sett fra ett innenfra perspektiv, hvordan den enkelte tenkte og følte i forhold til en situasjon.

Norsktimene vi har gjennomført i år

Det fagstoffet vi har arbeidet med til nå er om opplysningstiden fram til realismen. Vi har arbeidet med filosofene fra opplysningstiden og tankene deres, det moderne prosjektet, essay og om det moderne gjennombruddet. Vi har arbeidet med en del tekster fra disse periodene for å forstå hva litteraturen gikk ut på i denne epoken. Vi har også prøvd å forstå hva forfatterne fra disse epokene ville ha fram og hvilke virkemidler de har brukt. For min del, har det ikke vært det mest interessante stoffet, men det har likevel vært greit å arbeide med. Noen av tekstene har vært litt vanskelige å forstå med tanke på spørsmålene vi har arbeidet med.

Jeg tror jeg lærer best ved å gjennomgå stoffet og deretter arbeide litt med stoffet, men det må ikke bli for mye for det blir fort kjedelig og motivasjonen forsvinner da. Jeg synes vi har gjort det på en grei måte fram til nå, men det blir kanskje litt mange tekster denne uken. Å arbeide med stoffet gjør at jeg kan fokusere på det i stedet for å måtte sitte og høre på en prate hele tiden. Det er lettere å få informasjonen inn ved å lese enn ved å lytte, og dette gjør at det også blir mer interessant.
Jeg synes vi skal fortsette slik vi har gjort, men vi bør kanskje ha færre tekster å forholde oss til hver uke.

Målet mitt for året er å forbedre meg innenfor faget slik at jeg kan oppnå de karakterene jeg ønsker meg.

Kristendommen

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion som stammer i fra jødedommen. Jødedommen og Kristendommen har begge «det gamle testamentet» som en hellig skrift.
Forskjellen er at kristendommen baserer seg også på «det nye testamentet» som omhandler Jesus Kristus liv, og de kristne tror at Jesus var Mesias, Guds sønn. Jødene tror ikke dette.

Forskjellige ritualer innenfor kristendommen:
• Dåp
• Konfirmasjon
• Bryllup
• Gudstjenester/messer
• Bønn
• Nattverd
• Begravelse

Dåp
Ifølge det nye testamentet, ble dåpen innført av Jesus Kristus. Den utføres i «Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn» mens du dykker i eller blir overøst med vann. Dåpen er en symbolsk handling som skal knyte barnet/personen som blir døpt til Gud (og menigheten).

Konfirmasjon
Er en bekreftelse på dåpen, og er en overgang mellom barndom og voksenalder. Dette har en sammenheng med at konfirmasjon før i tiden var knyttet til skoleavslutningen. I Norge i dag så gjennomføres vanligvis konfirmasjonen i det 9 skoleåret.

Nattverd
Nattverden er en kristen rituell handling, basert på Jesus siste måltid sammen med disiplene, før han ble korsfestet. Under dette måltidet skal Jesus ha tatt brød, delt det opp, gitt det til disiplene og sagt «dette er mitt legeme, spis det», så skal han ha tatt kalken/vinen, sendt den rundt og sagt «dette er mitt blod, drikk det». Og han skal ha avsluttet med å si «gjør dette til minne om meg».
Nattverden er en symbolsk handling. Den skal minne oss på Jesus siste måltid og hans lidelser, og den skal bringe oss nærmere Gud.

Innenfraperspektiv:
I den kristne nattverden som feires under gudstjenesten, mottar de kristne brød og vin. De fleste kristne tror dette er et hellig øyeblikk der Gud selv er til stede i måltidet. Slik er det sett innenfra. Utenfra kan vi betrakte alt som skjer, hvordan gudstjenesten bygger seg opp rundt måltidet, hvordan brødet ser ut, og hvordan det sølvbegeret er som vinen helles fra. Slik skiller vi mellom et utenfraperspektiv og et innenfraperspektiv.

Sentralt symbol
Korset er kristendommens hovedsymbol knyttet til korsfestelsen av Jesus ca år 30 e. Kr. Ifølge kristen tro ble Jesus korsfestet fredag i den jødiske påsken, men stod opp igjen tredje dag – påskesøndag. I kristendommen forstås, som vi har sett, denne hendelsen som en frelseshandling. Jesus forsoner forholdet mellom mennesker og Gud og frigjør verden fra død og ondskap. Selv om korset konkret viser til død og av kristne brukes i dødsannonser, symboliserer korset derfor først og fremst håp; i lidelsen og nederlaget tror kristne det ligger gjemt en guddomskraft som får alt til å snu seg.