torsdag 15. oktober 2009

Reisekildring av Hardangertur

Sommeren 2008 reiste vi til Hardanger med familien. Vi har et sommerhus på Ringøy i Hardanger der hvor vi skal tilbringe noen uker i ferien. Huset ligger et steinkast fra Hardangerfjorden som er den nest største fjorden i Norge. På sommerstid er morelltrærne fulle av bær som skal plukkes og deretter spises. Med rundt 100 morelltrær blir en god del spist og resten solgt ved veikanten.

Onkelen og tanten min eier en campingplass ved sjøen som blir mye brukt på sommerstid, av turister som kommer med campingbiler fra Tyskland, Polen og noen fra England. Campingplassen er nokså liten, så hvis du ikke er glad i naturen og lanskapet rundt, tror jeg ikke dette er plassen for deg.

Siden Hardangerfjorden ligger et steinkast fra huset, blir det mange turer på havet med både garn og line. Det er ikke alle fiskearter som befinner seg i denne fjorden, men det er forskjellige arter som man ikke får så mye av i andre fjorder som for eks. steinbit, kveite og havmus som er fiskearter som det finnes nokså lite av i forhold til torsk og sei.

Hver morgen står vi opp tidlig for å trekke garn og line. Man er alltid spente på hva som skjuler seg der nede på havets bunn, når vi skal ut å trekke garnet. Når vi skal inn med fangsten, er det alltid turister fra forskjellige land som er interessert i å se hva slags fisk vi har fått. Vi prøver så godt vi kan å forklare fiskens navn til turistene, men det er ikke alltid så lett hvis det er en polakk som så vidt forstår engelsk. Da kan det være greit å kommunisere med både armer og ben, slik at dem lettere forstår hva vi mener. Av og til kan det være ganske slitsomt å forklare dem hva fiskene heter når man skal igang å rense det tredje garnet. Turistene har ofte med seg kamera for å ta bilde av fisker dem aldri har sett før. Dette medfører at blitsen på kameraene går i et fra man begynner å rense det første ganet, til man har renset og sløyd hele fangsten.

mandag 5. oktober 2009


Islendingesagaen om Heimskringla


Middelalderen regner vi frå perioden antikkens avslutning til tidlig moderne tid, renessansen. Hvis vi skal være helt presise varte perioden frå 476 – 1453, men vi bruker bare perioden ca. 500 – 1500 tallet.

Heimskringla er ein samling kongesagaer som er skrevet av den islandske diktaren og forfattaren Snorre Sturlasson. Heimskringla er sagaene om de norske konger. Eg meiner at Heimskringla har hatt stor betydinga for Noregs historie. Vi har lært om hvordan menneska levde i middelalderen, og lært om kongane i denne perioden. Heimskringla varte frå 850 – 1177, som slutta med slaget på Re. Heimskringla er ein veldig bra fortalt historie, både i personkarakteristikk og komposisjonen frå teksten er veldig bra beskrevet.
Heimskringla blei lest og skrevet både i Noreg og på Island. Heimskringla har betydd mykje for Noreg og har vært det som definerer Noreg som nasjon. Det er ikkje bare Snorre Sturlasson som har skrevet kongesagaer, vi har også for eksempel, Sæmund Frode som skrev et verk om dei første norske kongane.


Bruk av wikien til å jobbe med litteratur og litteraturhistorien er veldig kjekt og en bra måte å lære på. Eg likar meg godt når eg kan samarbeide med andre, og stoffet virke mykje lettare da. Det hadde nok blitt veldig tungt å arbeide med tekstar frå middelalderen heilt aleine. Dei norrøne tekstane er også lettare å forstå når man kan jobbe med andre. Oppsettet på wikien er også mykje meir ryddig en det er på bloggen, så derfor sjår det litt betre ut med wiki når med ska jobbe med store oppgåver.
Kilder:
2. Grip teksten vg2