Reisekildring av Hardangertur

Sommeren 2008 reiste vi til Hardanger med familien. Vi har et sommerhus på Ringøy i Hardanger der hvor vi skal tilbringe noen uker i ferien. Huset ligger et steinkast fra Hardangerfjorden som er den nest største fjorden i Norge. På sommerstid er morelltrærne fulle av bær som skal plukkes og deretter spises. Med rundt 100 morelltrær blir en god del spist og resten solgt ved veikanten.

Onkelen og tanten min eier en campingplass ved sjøen som blir mye brukt på sommerstid, av turister som kommer med campingbiler fra Tyskland, Polen og noen fra England. Campingplassen er nokså liten, så hvis du ikke er glad i naturen og lanskapet rundt, tror jeg ikke dette er plassen for deg.

Siden Hardangerfjorden ligger et steinkast fra huset, blir det mange turer på havet med både garn og line. Det er ikke alle fiskearter som befinner seg i denne fjorden, men det er forskjellige arter som man ikke får så mye av i andre fjorder som for eks. steinbit, kveite og havmus som er fiskearter som det finnes nokså lite av i forhold til torsk og sei.

Hver morgen står vi opp tidlig for å trekke garn og line. Man er alltid spente på hva som skjuler seg der nede på havets bunn, når vi skal ut å trekke garnet. Når vi skal inn med fangsten, er det alltid turister fra forskjellige land som er interessert i å se hva slags fisk vi har fått. Vi prøver så godt vi kan å forklare fiskens navn til turistene, men det er ikke alltid så lett hvis det er en polakk som så vidt forstår engelsk. Da kan det være greit å kommunisere med både armer og ben, slik at dem lettere forstår hva vi mener. Av og til kan det være ganske slitsomt å forklare dem hva fiskene heter når man skal igang å rense det tredje garnet. Turistene har ofte med seg kamera for å ta bilde av fisker dem aldri har sett før. Dette medfører at blitsen på kameraene går i et fra man begynner å rense det første ganet, til man har renset og sløyd hele fangsten.