Oppgave 7 s.169
Gjer ei undersøking: Studer dine eigne smsmeldingar

1.sms Eg har veldig lyst å ver me på d ja. Tror d e lurt at me melde oss på så fort som mulig. Ska dokker se vidar-sif idag på lassa kl.2, a-laget.

2. sms Okey, veldig bra. Me snakkes, ska trena på elixia nå.

3. sms Hei, lurte på om dokker vil ver me på elixia i mårå kl.12.00? Kom te mg ca 11.50, di åpne ikkje før 12.00, så me konne ikkje gått tidligere.

I første sms kan man se at språket blir skrevet me så korte ord som mulig. For eksempel, tror d e lurt at me melde oss på så fort som mulig. Man skriver bare d, når det egentlig skal være det, og e når det egentlig skal være er. Grunnen til at jeg skriver slik er på grunn av at jeg ikke gidder å skrive hele ord, og på grunn av at man blir vant til å forkorte ord når man sender meldinger på sms. Man kan også se at jeg ikke bruker stor bokstav på egennavn.

I andre sms kan man se at man ofte bruker dialekt når man skriver meldinger. Av og til ser jeg ann på hvem jeg skal sende meldingen til, og bruker bokmål hvis jeg skal sende melding til venner som snakker og skriver skikkelig bokmål og dialekt til venner som har bodd i Stavanger hele livet sitt.

I tredje sms ser man at jeg bruker mye av det samme språket som jeg skriver i de andre meldingene. Det tyder på at det er den samme personen jeg har sendt alle meldingene til eller en annen person som opprinnelig kommer fra Stavanger.

kontrolloppgaver s. 168

1. Nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2. I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.

3. I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.

4. Erobring, innvandring og folkevandringer er grunner til at språket sprer seg til nye områder.

5. Den tyske påvirkningen på det norske språket var ikke avgrenset til bare innlån av gloser; de skandinaviske språkene overtok også en mengde ordlagingselement, som førstestavingene an-, be-, for-, unn- og endinger som -else, -het,/-heit.

6. 1814 og 1905 er de viktigste årstallene på veien mot selvstendighet fordi det var da vi kom ut av den språklige unionen med Danmark.

Sofies verden

Romantikken var en periode som varte fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Sofies Verden er en bok som ble utgitt i 1991 og er skrevet av Jostein Gaarder.

Gjennom teksten ”Sofies Verden” blir romantikken beskrevet som en periode hvor slagordene ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken bærer preg av ”jeg”-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværelsen. De typiske personene fra romantikken var unge menn som var preget av en antiborgerlig livsstilling. Disse personene mente at politiet var fiendene eller spissborgerne.

Et av de viktigste trekken ved romantikken var nettopp naturlengselen og naturmusikken. Og som sagt – den oppstår jo ikke på landet. Romantikken representerte også en reaksjon på opplysningstidens mekaniske univers. Det har vært pekt på at romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevisstheten.

I nasjonalromantikken var de spesielt opptatt med folkets historie, folkets språk og i folkets kultur. Folket ble betrakter som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som historien og naturen. Språket var en organisme og til og med hele naturen kunne bli betraktet som en organisme.