Oppsumeringsspørsmål s. 198
Nr. 1-12
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner?
Ordene kalles symboler, mens bildene kalles ikoner.
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eksempel aviser, ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjoner spesielt viktig?
Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilde avslører hverandre?
Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bilde snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon?
Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
For å være aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.
8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?
Et vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke typer funksjon enkelte typer lyd har?
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.
10. Hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.
11. Forklar begrepet hypertekst?
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel stavanger aftenblad.
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde viser et utslitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.
fredag 4. desember 2009
torsdag 15. oktober 2009
Reisekildring av Hardangertur
Sommeren 2008 reiste vi til Hardanger med familien. Vi har et sommerhus på Ringøy i Hardanger der hvor vi skal tilbringe noen uker i ferien. Huset ligger et steinkast fra Hardangerfjorden som er den nest største fjorden i Norge. På sommerstid er morelltrærne fulle av bær som skal plukkes og deretter spises. Med rundt 100 morelltrær blir en god del spist og resten solgt ved veikanten.
Onkelen og tanten min eier en campingplass ved sjøen som blir mye brukt på sommerstid, av turister som kommer med campingbiler fra Tyskland, Polen og noen fra England. Campingplassen er nokså liten, så hvis du ikke er glad i naturen og lanskapet rundt, tror jeg ikke dette er plassen for deg.
Siden Hardangerfjorden ligger et steinkast fra huset, blir det mange turer på havet med både garn og line. Det er ikke alle fiskearter som befinner seg i denne fjorden, men det er forskjellige arter som man ikke får så mye av i andre fjorder som for eks. steinbit, kveite og havmus som er fiskearter som det finnes nokså lite av i forhold til torsk og sei.
Hver morgen står vi opp tidlig for å trekke garn og line. Man er alltid spente på hva som skjuler seg der nede på havets bunn, når vi skal ut å trekke garnet. Når vi skal inn med fangsten, er det alltid turister fra forskjellige land som er interessert i å se hva slags fisk vi har fått. Vi prøver så godt vi kan å forklare fiskens navn til turistene, men det er ikke alltid så lett hvis det er en polakk som så vidt forstår engelsk. Da kan det være greit å kommunisere med både armer og ben, slik at dem lettere forstår hva vi mener. Av og til kan det være ganske slitsomt å forklare dem hva fiskene heter når man skal igang å rense det tredje garnet. Turistene har ofte med seg kamera for å ta bilde av fisker dem aldri har sett før. Dette medfører at blitsen på kameraene går i et fra man begynner å rense det første ganet, til man har renset og sløyd hele fangsten.
Sommeren 2008 reiste vi til Hardanger med familien. Vi har et sommerhus på Ringøy i Hardanger der hvor vi skal tilbringe noen uker i ferien. Huset ligger et steinkast fra Hardangerfjorden som er den nest største fjorden i Norge. På sommerstid er morelltrærne fulle av bær som skal plukkes og deretter spises. Med rundt 100 morelltrær blir en god del spist og resten solgt ved veikanten.
Onkelen og tanten min eier en campingplass ved sjøen som blir mye brukt på sommerstid, av turister som kommer med campingbiler fra Tyskland, Polen og noen fra England. Campingplassen er nokså liten, så hvis du ikke er glad i naturen og lanskapet rundt, tror jeg ikke dette er plassen for deg.
Siden Hardangerfjorden ligger et steinkast fra huset, blir det mange turer på havet med både garn og line. Det er ikke alle fiskearter som befinner seg i denne fjorden, men det er forskjellige arter som man ikke får så mye av i andre fjorder som for eks. steinbit, kveite og havmus som er fiskearter som det finnes nokså lite av i forhold til torsk og sei.
Hver morgen står vi opp tidlig for å trekke garn og line. Man er alltid spente på hva som skjuler seg der nede på havets bunn, når vi skal ut å trekke garnet. Når vi skal inn med fangsten, er det alltid turister fra forskjellige land som er interessert i å se hva slags fisk vi har fått. Vi prøver så godt vi kan å forklare fiskens navn til turistene, men det er ikke alltid så lett hvis det er en polakk som så vidt forstår engelsk. Da kan det være greit å kommunisere med både armer og ben, slik at dem lettere forstår hva vi mener. Av og til kan det være ganske slitsomt å forklare dem hva fiskene heter når man skal igang å rense det tredje garnet. Turistene har ofte med seg kamera for å ta bilde av fisker dem aldri har sett før. Dette medfører at blitsen på kameraene går i et fra man begynner å rense det første ganet, til man har renset og sløyd hele fangsten.
mandag 5. oktober 2009
Islendingesagaen om Heimskringla
Middelalderen regner vi frå perioden antikkens avslutning til tidlig moderne tid, renessansen. Hvis vi skal være helt presise varte perioden frå 476 – 1453, men vi bruker bare perioden ca. 500 – 1500 tallet.
Heimskringla er ein samling kongesagaer som er skrevet av den islandske diktaren og forfattaren Snorre Sturlasson. Heimskringla er sagaene om de norske konger. Eg meiner at Heimskringla har hatt stor betydinga for Noregs historie. Vi har lært om hvordan menneska levde i middelalderen, og lært om kongane i denne perioden. Heimskringla varte frå 850 – 1177, som slutta med slaget på Re. Heimskringla er ein veldig bra fortalt historie, både i personkarakteristikk og komposisjonen frå teksten er veldig bra beskrevet.
Heimskringla blei lest og skrevet både i Noreg og på Island. Heimskringla har betydd mykje for Noreg og har vært det som definerer Noreg som nasjon. Det er ikkje bare Snorre Sturlasson som har skrevet kongesagaer, vi har også for eksempel, Sæmund Frode som skrev et verk om dei første norske kongane.
Bruk av wikien til å jobbe med litteratur og litteraturhistorien er veldig kjekt og en bra måte å lære på. Eg likar meg godt når eg kan samarbeide med andre, og stoffet virke mykje lettare da. Det hadde nok blitt veldig tungt å arbeide med tekstar frå middelalderen heilt aleine. Dei norrøne tekstane er også lettare å forstå når man kan jobbe med andre. Oppsettet på wikien er også mykje meir ryddig en det er på bloggen, så derfor sjår det litt betre ut med wiki når med ska jobbe med store oppgåver.
Middelalderen regner vi frå perioden antikkens avslutning til tidlig moderne tid, renessansen. Hvis vi skal være helt presise varte perioden frå 476 – 1453, men vi bruker bare perioden ca. 500 – 1500 tallet.
Heimskringla er ein samling kongesagaer som er skrevet av den islandske diktaren og forfattaren Snorre Sturlasson. Heimskringla er sagaene om de norske konger. Eg meiner at Heimskringla har hatt stor betydinga for Noregs historie. Vi har lært om hvordan menneska levde i middelalderen, og lært om kongane i denne perioden. Heimskringla varte frå 850 – 1177, som slutta med slaget på Re. Heimskringla er ein veldig bra fortalt historie, både i personkarakteristikk og komposisjonen frå teksten er veldig bra beskrevet.
Heimskringla blei lest og skrevet både i Noreg og på Island. Heimskringla har betydd mykje for Noreg og har vært det som definerer Noreg som nasjon. Det er ikkje bare Snorre Sturlasson som har skrevet kongesagaer, vi har også for eksempel, Sæmund Frode som skrev et verk om dei første norske kongane.
Bruk av wikien til å jobbe med litteratur og litteraturhistorien er veldig kjekt og en bra måte å lære på. Eg likar meg godt når eg kan samarbeide med andre, og stoffet virke mykje lettare da. Det hadde nok blitt veldig tungt å arbeide med tekstar frå middelalderen heilt aleine. Dei norrøne tekstane er også lettare å forstå når man kan jobbe med andre. Oppsettet på wikien er også mykje meir ryddig en det er på bloggen, så derfor sjår det litt betre ut med wiki når med ska jobbe med store oppgåver.
Kilder:
2. Grip teksten vg2
tirsdag 22. september 2009
Oppgave a og c side 281
a) Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.
c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.”
Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.
”Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”
a) Kva for eigenskapar ved Egil får vi høyre om i dette utdraget?
I dette utdraget, fra Egilssoga, får vi vite at Egil var en ”kranglete” fyr, som kunne bli svært hissig. I tillegg var han stor for alderen og ganske sterk.
c) Finn du att trekk frå sagastilen i dette utdraget?
Vi kan finne mange trekk fra sagastilen i dette utdraget. Blant annet at synsvinkelen er autoral og refererende ved at forteller står utenfor handlingen og snakker om Egil. Vi ser også at framstillingen veksler mellom referat og scener. Her er et eksempel: ”Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok. Egil kvad da eit vers: Det mælte mi moder, at eg skulle kjøpa fløy og fagre årar, fara bort med vikingar, standa opp i stamnen, styra dyre skuta, halda så til hamnar, hogga mann og annan.”
Vi ser at det fortelles i referat først, før vi ser en scene når Egil sier noe.Et annet sjangertrekk som vi ser i utdraget er personskildring. Skildringen vi finner er av Egil, og det står: ”Egil var mykje med i glimer; men han var svært strid og ilsken, så alle visste å seia til sønene sine at dei skulle bøya unna for Egil.” Her kan vi se at Egil blir skildret som en strid og ilsken person, altså en som liker og sloss og som er veldig hissig.
I utdraget brukes det også underdrivelse, dvs. at fortellermåten er objektiv og kjølig selv når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger. Et eksempel er:”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho satt fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.
”Utdraget er ikke så langt, og det er ikke mange replikker. Ingen av dem jeg fant var det vi kaller treffende og velformulerte, men elementer av underdrivelse.Det siste trekket ved sagastilen er at setningsoppbygningen består av korte setninger, altså er leddsetninger lite brukt. Vi finner eksempler som: ”Tord heitte son til Grane på Granastad; han såg ut til å bli ein særs dugande mann og var ung av år. Han tykte så godt om Egil Skallagrimsson…” ”Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar. Da det leid på vinteren, hende det ofte at Egil og Tord stod to-saman imot Skallagrim. Det var ein gong mot slutten av same vinteren at det var ball-leik sør i Sandvik på Borg.”
mandag 7. september 2009
Korleis lære nynorsk
Nynorsk er for veldig mangt eit svært vanskeleg og ikkje særleg populært fag. Sjølv om vi gjerne snakke meir nynorsk enn vi snakkar bokmål i Stavanger, men nynorsk er eit skriftspråk og derfor er det vanskeleg for oss å tilpasse oss det.
Det finst håp for alle, uansett kor vanskeleg dei syntest det er. Det handlar rett og slett berre om å finne din eigen metode for å lære stoffet.
For at eg skal bli betre i nynorsk vil eg lese meir tekstar på nynorsk. Dette vil eg gjer fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre, og ein lærer korleis orda skrives i rett samanheng.
Nynorsk er for veldig mangt eit svært vanskeleg og ikkje særleg populært fag. Sjølv om vi gjerne snakke meir nynorsk enn vi snakkar bokmål i Stavanger, men nynorsk er eit skriftspråk og derfor er det vanskeleg for oss å tilpasse oss det.
Det finst håp for alle, uansett kor vanskeleg dei syntest det er. Det handlar rett og slett berre om å finne din eigen metode for å lære stoffet.
For at eg skal bli betre i nynorsk vil eg lese meir tekstar på nynorsk. Dette vil eg gjer fordi eg meiner at når ein les mye nynorsk vil man forstå setningsoppbygginga betre, og ein lærer korleis orda skrives i rett samanheng.
tirsdag 25. august 2009
Kildekritikk
Det er viktigere å være kritisk til kilder enn det folk tror. Skal man for eksempel skrive en faktatekst er det viktig at det man skriver faktisk er riktig.
Kildekritikk er en måte man kan finne ut om kilden du bruker er troverdig, en måte man kan finne ut om kilden er troverdig er å bruke en metode som kalles TONE. Når man skal finne ut om kilden er ren fakta må man spørre seg selv om fire ting, eller en huskeregel kaldt TONE:
T - troverdig: er kilden sikker?
O - objektivitet: har kilden et objektivt syn på saken?
N - nøyaktighet: er det slurv på siden?(ordfeil, kommafeil)
E - egnehet: kan man finne svar på det man lurer på?
Hvis man syntes alle disse punktene er riktige, kan man godt si at kilden er troverdig. Idag bruker mange www.wikipedia.no. Wikipedia er en side der alle kan legge inn informasjon om et emne, så det kan godt hende at man finne ting som ikke stemmer. Når man bruker wikipedia er det viktig at man sjekker opp fakta først.
En annen måte man kan skjekke om kilden er troverdig er ved å se på domenenavnet. I USA har alle offentlige domenenavn .gov på slutten, derfor kan man raskt se om man er på rett side hvis man skal lese om f.eks Det Hvite Hus.
Det er viktigere å være kritisk til kilder enn det folk tror. Skal man for eksempel skrive en faktatekst er det viktig at det man skriver faktisk er riktig.
Kildekritikk er en måte man kan finne ut om kilden du bruker er troverdig, en måte man kan finne ut om kilden er troverdig er å bruke en metode som kalles TONE. Når man skal finne ut om kilden er ren fakta må man spørre seg selv om fire ting, eller en huskeregel kaldt TONE:
T - troverdig: er kilden sikker?
O - objektivitet: har kilden et objektivt syn på saken?
N - nøyaktighet: er det slurv på siden?(ordfeil, kommafeil)
E - egnehet: kan man finne svar på det man lurer på?
Hvis man syntes alle disse punktene er riktige, kan man godt si at kilden er troverdig. Idag bruker mange www.wikipedia.no. Wikipedia er en side der alle kan legge inn informasjon om et emne, så det kan godt hende at man finne ting som ikke stemmer. Når man bruker wikipedia er det viktig at man sjekker opp fakta først.
En annen måte man kan skjekke om kilden er troverdig er ved å se på domenenavnet. I USA har alle offentlige domenenavn .gov på slutten, derfor kan man raskt se om man er på rett side hvis man skal lese om f.eks Det Hvite Hus.
torsdag 20. august 2009
Hva jeg ønsker og hva jeg ikke ønsker!
Nå som vi skal igang med det andre året på Jåttå vgs ønsker jeg å jobbe med å skrive tekster i forskjellige sjangrer, slik at vi er forberedt til heldagsprøver eller evt. eksamen.
Det jeg savner litt som vi ikke hadde så mye av i fjor, er å bruke mer presentasjoner med powerpoint som vurdering.
Det jeg liker minst med å skrive tekster er når vi skal analysere tekster.
Nå som vi skal igang med det andre året på Jåttå vgs ønsker jeg å jobbe med å skrive tekster i forskjellige sjangrer, slik at vi er forberedt til heldagsprøver eller evt. eksamen.
Det jeg savner litt som vi ikke hadde så mye av i fjor, er å bruke mer presentasjoner med powerpoint som vurdering.
Det jeg liker minst med å skrive tekster er når vi skal analysere tekster.
torsdag 4. juni 2009
Verdens miljøutfordringerGlobalt er det mye snakk om ulike miljøutfordringer. Diskusjonene knyttes først og fremst til den enorme forbruksveksten. Teknologien har hatt en stor framgang de siste årene, noe som har bidratt til betydelig velstandsvekst for store deler av verdens befolkning. Den hjelper oss med å redusere miljøbelastninger, men på den andre siden bidrar den også til økt miljøbelastning. Dette skaper sterke konsekvenser for miljø og naturressurser. Et eksempel er bilindustrien: De siste årene har bilindustrien fått en bedre teknologi som øker produksjonen av biler.
Teknologien har også bidratt med å redusere utslipp fra industriene, men allikevel utgjør det store mangfoldet av biler stor skade. Nå til dags er det mer vanlig å ha bil enn det var før. Desto mer biler det er, desto mer drivhusgasser som karbondioksid blir sluppet ut i atmosfæren som fører til økt drivhuseffekt.De stor internasjonale miljøutfordringene som vi står over i dag, er å hindre og videreutvikling av de menneskeskapte klimaendringene og å hindre videre reduksjon av det biologiske mangfoldet.Andre miljødiskusjoner handler ofte om ferskvannsressursene på jorda. Tilgang til vannressurser er viktig for matproduksjonen. Det er derfor viktig å ”sikre” tilgangen til ferskvann for å dekke verdens behov for mat.
onsdag 3. juni 2009
Oppgave 7 side 143 i Grip Teksten
a)
I avsnitt 1 er påstanden at rettsystemet i Texas er urettferdig. Jeg vurderer argumentasjonen som relevant fordi teksten handler om en dødsdom. Argumentasjonen er også holdbar fordi jeg vurderer den som nok til at den får være med i teksten. Grunnen til forfatteren sier at rettsystemet er urettferdig, er fordi den har dømt en person (Napoleon Beazley) til døden og han skal dø snart.
I andre avsnitt påstår forfatteren at motstanden mot henrettelsen av Beazley kommer av at han var mindreårig når han begikk drapet. Argumentasjonen er relevant til teksten, men jeg vurderer den ikke som holdbar. Grunnen til det er at Beazley begikk drapet, og selv om han var mindreårig har han fortsatt drept en person. Å være ung skal ikke være noen unnskyldning. Forfatteren viser til loven i andre land som en begrunnelse til motstanden mot henrettelsen. Forfatteren skriver at det ikke er tillatt med dødsstraff for mindreårige kriminelle i andre land.
Påstanden i tredje avsnitt er at Luttings sønn (Lutting var mannen som Beazley drepte) var veldig delaktig i dommen. Påstanden sier at han ga et stort press slik at Beazley fikk dødsdom. Forfatteren bruker Luttings sønns posisjon i rettsystemet som begrunnelse til påstanden. Argumentasjonen er relevant til innholdet i teksten, og jeg mener den er holdbar. Grunnen til at den holder er at siden sønnen til Lutting er en føderal dommer kan han ha påvirkning på utfallet av dommen mot Beazley.
I fjerde avsnittet er påstanden at ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett. Argumentasjonen er både relevant og holdbar. Den er holdbar fordi den forteller fakta, altså det som faktisk skjedde, og den er relevant fordi den handler om det samme så resten av teksten gjør (om dommen til Beazley).
Påstanden i avsnitt fem er at det å utsette dødsdommen til Beazley er oppsiktsvekkende. Forfatteren bruker tidligere fakta som begrunnelse til dette. Texas har siden 1989 henrettet sju av USAs fjorten mindreårige dødsdømte. Påstanden er holdbar fordi den viser til fakta fra USAs historie, og den er relevant fordi den forteller om det teksten handler om.
b)
”… fattet håp om at også dødens delstat, Texas, begynner og ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.” Når forfatteren bruker denne setningen har han mange ord som viser til at han ikke vil at Beazley skal bli henrettet. Han bruker ord som urettferdig om rettsystemet i USA, og viser at han er motstander til systemet.”
Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv sitter som føderal dommer i Virginia.” Her og viser han at han er negativ til dødsdommen. Han prøver å vise at Luttings sønn har brukt sin posisjon i rettsystemet til å få streng straff på Beazley.”… den første forsvareren til Beazley, Robin Norris, ikke gadd å forhøre de to kameratene til Beazley.” ” … brukte aldri Beazleys alder som argument mot dødsstraffen.” Her viser også forfatteren til det negative som Beazleys forsvarer har gjort, eller rettere sagt ikke gjort. Forfatteren mener at forsvareren ikke gjorde alt han kunne for å unngå at Beazley fikk dødsstraff. Totalt sett kan vi si at forfatteren er motstander til dødsdommen, og det kommer frem i hans måte å skrive på.
a)
I avsnitt 1 er påstanden at rettsystemet i Texas er urettferdig. Jeg vurderer argumentasjonen som relevant fordi teksten handler om en dødsdom. Argumentasjonen er også holdbar fordi jeg vurderer den som nok til at den får være med i teksten. Grunnen til forfatteren sier at rettsystemet er urettferdig, er fordi den har dømt en person (Napoleon Beazley) til døden og han skal dø snart.
I andre avsnitt påstår forfatteren at motstanden mot henrettelsen av Beazley kommer av at han var mindreårig når han begikk drapet. Argumentasjonen er relevant til teksten, men jeg vurderer den ikke som holdbar. Grunnen til det er at Beazley begikk drapet, og selv om han var mindreårig har han fortsatt drept en person. Å være ung skal ikke være noen unnskyldning. Forfatteren viser til loven i andre land som en begrunnelse til motstanden mot henrettelsen. Forfatteren skriver at det ikke er tillatt med dødsstraff for mindreårige kriminelle i andre land.
Påstanden i tredje avsnitt er at Luttings sønn (Lutting var mannen som Beazley drepte) var veldig delaktig i dommen. Påstanden sier at han ga et stort press slik at Beazley fikk dødsdom. Forfatteren bruker Luttings sønns posisjon i rettsystemet som begrunnelse til påstanden. Argumentasjonen er relevant til innholdet i teksten, og jeg mener den er holdbar. Grunnen til at den holder er at siden sønnen til Lutting er en føderal dommer kan han ha påvirkning på utfallet av dommen mot Beazley.
I fjerde avsnittet er påstanden at ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett. Argumentasjonen er både relevant og holdbar. Den er holdbar fordi den forteller fakta, altså det som faktisk skjedde, og den er relevant fordi den handler om det samme så resten av teksten gjør (om dommen til Beazley).
Påstanden i avsnitt fem er at det å utsette dødsdommen til Beazley er oppsiktsvekkende. Forfatteren bruker tidligere fakta som begrunnelse til dette. Texas har siden 1989 henrettet sju av USAs fjorten mindreårige dødsdømte. Påstanden er holdbar fordi den viser til fakta fra USAs historie, og den er relevant fordi den forteller om det teksten handler om.
b)
”… fattet håp om at også dødens delstat, Texas, begynner og ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.” Når forfatteren bruker denne setningen har han mange ord som viser til at han ikke vil at Beazley skal bli henrettet. Han bruker ord som urettferdig om rettsystemet i USA, og viser at han er motstander til systemet.”
Beazley fikk dødsdom etter et voldsomt press fra Luttings sønn, som selv sitter som føderal dommer i Virginia.” Her og viser han at han er negativ til dødsdommen. Han prøver å vise at Luttings sønn har brukt sin posisjon i rettsystemet til å få streng straff på Beazley.”… den første forsvareren til Beazley, Robin Norris, ikke gadd å forhøre de to kameratene til Beazley.” ” … brukte aldri Beazleys alder som argument mot dødsstraffen.” Her viser også forfatteren til det negative som Beazleys forsvarer har gjort, eller rettere sagt ikke gjort. Forfatteren mener at forsvareren ikke gjorde alt han kunne for å unngå at Beazley fikk dødsstraff. Totalt sett kan vi si at forfatteren er motstander til dødsdommen, og det kommer frem i hans måte å skrive på.
tirsdag 2. juni 2009
Munchen-ulykken
En tragisk katastrofe i Manchester Uniteds historie.
Etter en sterk 3-3 kamp i Beograd mot Røde Stjerne, ga United 5-4 seier sammenlagt og avansement til seminfinalen. Bobby Charlton var kampens store spiller med to mål.Dagen etter denne kampen skjedde det utroligste som skulle ramme Manchester United. Tett snøvær skapte vanskelig og farefullt flyforhold. En isete rullebane gjorde at flyet der United-mannskapet var i hadde 2 mislykkede forsøk på å lette. Mannskapet og besetningen satt og ventet på at kapteinen skulle gi ordre om forlatelse av flyet, men det ble gitt ordre om et tredje, og fatalt forsøk på å lette. Flyet mistet kontrollen rett før avstigningen og krasjet en grå og kald ettermiddag 6. februar.
Roger byrne, Geoff Bent, Eddie Colman, Duncan Ewards, Mark Jones, David Pegg, Tommy Taylor og Liam Whelan døde. Walter Crickmer (klubbsekretær), trenerne Tom Curry og Bert Whalley var også blant de totalt 23 som døde i krasjet.Busby var en av dem som overlevde, men ble hardt rammet. Han låg på overvåking på sykehuset i flere uker med punktert lunge, og flere bein i kroppen som var brukket. ” Ingen hadde fortalt hva som hadde skjedd. Det var ikke meningen at jeg skulle vite, fordi jeg var så syk. Men til slutt måtte jeg vite. Jeg sa navn etter navn og Jean nikket eller ristet på hodet for å indikere om de levde eller var døde. Etter det ville jeg bare dø.
En tragisk katastrofe i Manchester Uniteds historie.
Etter en sterk 3-3 kamp i Beograd mot Røde Stjerne, ga United 5-4 seier sammenlagt og avansement til seminfinalen. Bobby Charlton var kampens store spiller med to mål.Dagen etter denne kampen skjedde det utroligste som skulle ramme Manchester United. Tett snøvær skapte vanskelig og farefullt flyforhold. En isete rullebane gjorde at flyet der United-mannskapet var i hadde 2 mislykkede forsøk på å lette. Mannskapet og besetningen satt og ventet på at kapteinen skulle gi ordre om forlatelse av flyet, men det ble gitt ordre om et tredje, og fatalt forsøk på å lette. Flyet mistet kontrollen rett før avstigningen og krasjet en grå og kald ettermiddag 6. februar.
Roger byrne, Geoff Bent, Eddie Colman, Duncan Ewards, Mark Jones, David Pegg, Tommy Taylor og Liam Whelan døde. Walter Crickmer (klubbsekretær), trenerne Tom Curry og Bert Whalley var også blant de totalt 23 som døde i krasjet.Busby var en av dem som overlevde, men ble hardt rammet. Han låg på overvåking på sykehuset i flere uker med punktert lunge, og flere bein i kroppen som var brukket. ” Ingen hadde fortalt hva som hadde skjedd. Det var ikke meningen at jeg skulle vite, fordi jeg var så syk. Men til slutt måtte jeg vite. Jeg sa navn etter navn og Jean nikket eller ristet på hodet for å indikere om de levde eller var døde. Etter det ville jeg bare dø.
Premier League 08/09
Da var endelig Premier League sesongen over igjen. Det har vært en fartsfull sesong, som ga mye spenning i slutten.Til å begynne med startet det ganske jevnt, og etter en halvspilt sesong lå Arsenal, Chelsea, Liverpool og Manchester United i toppen. I tillegg imponerte Aston Villa stort, og fulgte Arsenal ganske bra. Mot slutten datt både Arsenal og Aston Villa av, og det ble kjempet en kamp om tabelltoppen hvor både Manchester United, Liverpool og Chelsea var innblandet. Chelsea var egentlig aldri noe nære å vinne ligaen, men i teorien hadde de en mulighet.I år ble ligamesteren kåret i den nest siste runden, og nok en gang var det i Manchester at ligagullet havnet.
Manchester United hadde gjort det igjen, og vant over Liverpool med fire poeng. Liverpool, som ledet store deler av sesongen, føler seg nok snytt, de slo Man Utd i begge Premier League kampene. Men jeg mener selv at det var fortjent at Manchester United vant ligaen, de hadde tross alt slått ny rekord med null baklengsmål på 14 kamper.
Det var ikke bare i toppen at det ble kjempet en jevn kamp, også i bunnen var det flere lag som kjempet om å unngå nedrykk. Lagene som var innblandet i denne kampen var Newcastle, Hull, Middlesbrough, West Bromich og Sunderland, og det var helt jevnt til siste serierunde. Hull og Sunderland lå over ”streken” før siste kamp, men ble tett fulgt av Newcastle og Middlesbrough. West Bromich kunne ikke unngå nedrykk, de måtte da ha vunnet nest siste og siste kampen, og i tillegg måtte de andre lagene ha tapt sine kamper.
Men over til de andre bunnlagene. For å unngå nedrykk måtte Newcastle og Middlesbrough vinne den siste kampen, og Hull og Sunderland tape sine siste kamper.For ikke å gi noen lag en fordel ble alle kampene i siste runde spilt på samme tidspunkt. Vi kunne merke at det var en nervøs stemning på alle stadionene som nedrykkslagene spilte på. Før slutt lå Hull under 1-0 mot Manchester United, Sunderland lå under 3-2 mot Chelsea, Newcastle lå under 1-0 mot Aston Villa og Middlesbrough lå under 2-1 mot West Ham. Før kampene var sluttspilt vil det si at Newcastle og Middlesbrough ville rykke ned hvis resultatet stod ut kampen.Kampen mellom Manchester United og Hull ble blåst av først, og på stadionet kunne vi se en nervøs stemning mens tilskuerne og Hull-tilhengerne ventet på at Newcastle kampen skulle bli avblåst. Når kampen i Newcastle ble blåst av kunne de slippe jubelen løs, Hull hadde sikret seg en ny sesong i Premier League på bekostning av Newcastle og Middlesbrough.
Manchester United hadde gjort det igjen, og vant over Liverpool med fire poeng. Liverpool, som ledet store deler av sesongen, føler seg nok snytt, de slo Man Utd i begge Premier League kampene. Men jeg mener selv at det var fortjent at Manchester United vant ligaen, de hadde tross alt slått ny rekord med null baklengsmål på 14 kamper.
Det var ikke bare i toppen at det ble kjempet en jevn kamp, også i bunnen var det flere lag som kjempet om å unngå nedrykk. Lagene som var innblandet i denne kampen var Newcastle, Hull, Middlesbrough, West Bromich og Sunderland, og det var helt jevnt til siste serierunde. Hull og Sunderland lå over ”streken” før siste kamp, men ble tett fulgt av Newcastle og Middlesbrough. West Bromich kunne ikke unngå nedrykk, de måtte da ha vunnet nest siste og siste kampen, og i tillegg måtte de andre lagene ha tapt sine kamper.
Men over til de andre bunnlagene. For å unngå nedrykk måtte Newcastle og Middlesbrough vinne den siste kampen, og Hull og Sunderland tape sine siste kamper.For ikke å gi noen lag en fordel ble alle kampene i siste runde spilt på samme tidspunkt. Vi kunne merke at det var en nervøs stemning på alle stadionene som nedrykkslagene spilte på. Før slutt lå Hull under 1-0 mot Manchester United, Sunderland lå under 3-2 mot Chelsea, Newcastle lå under 1-0 mot Aston Villa og Middlesbrough lå under 2-1 mot West Ham. Før kampene var sluttspilt vil det si at Newcastle og Middlesbrough ville rykke ned hvis resultatet stod ut kampen.Kampen mellom Manchester United og Hull ble blåst av først, og på stadionet kunne vi se en nervøs stemning mens tilskuerne og Hull-tilhengerne ventet på at Newcastle kampen skulle bli avblåst. Når kampen i Newcastle ble blåst av kunne de slippe jubelen løs, Hull hadde sikret seg en ny sesong i Premier League på bekostning av Newcastle og Middlesbrough.
mandag 4. mai 2009
Språklige fremtider av Helene Uri
Helene Uri skriver argumenterende om at engelsk kommer til "spise opp" det norske språket, altså at norsk skal bli totalt engelsk-dominerende. Hun mener at pga den store innflytelsen av engelsk/amerikansk kultur som film,musikk,mat og diverse, er årsaker til at norsk blir mer å mer engelsk. Innvandring er også noe hun mener vil påvirke det norske språk. Kanskje vi ikke vil snakke norsk lenger om ca 500 år mener hun..?
Noe annet hun mener er "åbenbart", er at engelsk "iallefall" kommer til å overta innen del områder som forsking,utdanning,forettningsliv,reklame,popkultur og kommunikasjonsteknologi.
Hun argumenterer med at norsk allerede er veldig påvirket av engelsk, og at vi bruker engelske ord og uttrykk.Hun uttrykker seg også med at "det er viktig å holde fast ved at språklige endringer ikke innebærer noen kvalitetsforringelse".Noe annet hun påpeker de kommende forandringene i foreksempel rulle-r, sj-lyd og l-ene. Talemåte vil forandre seg sier hun. Hun mener også at ord vil med tiden kunne skift kjønn og at sterke verb blir mer "svake".Det vil også bli en forenkling i ordstilling i spørresetninger.
Ord og uttrykk er også noe hun har mange meninger om, feks at noen sier "genser" mens andre sier "jumper". Ord kan skifte betydning mener hun.
Til slutt poengterer hun teksten med at nåtidens elleveåringer og deres barn en gang skal bestemme hva språk vi skal snakke i framtiden.
Helene Uri skriver argumenterende om at engelsk kommer til "spise opp" det norske språket, altså at norsk skal bli totalt engelsk-dominerende. Hun mener at pga den store innflytelsen av engelsk/amerikansk kultur som film,musikk,mat og diverse, er årsaker til at norsk blir mer å mer engelsk. Innvandring er også noe hun mener vil påvirke det norske språk. Kanskje vi ikke vil snakke norsk lenger om ca 500 år mener hun..?
Noe annet hun mener er "åbenbart", er at engelsk "iallefall" kommer til å overta innen del områder som forsking,utdanning,forettningsliv,reklame,popkultur og kommunikasjonsteknologi.
Hun argumenterer med at norsk allerede er veldig påvirket av engelsk, og at vi bruker engelske ord og uttrykk.Hun uttrykker seg også med at "det er viktig å holde fast ved at språklige endringer ikke innebærer noen kvalitetsforringelse".Noe annet hun påpeker de kommende forandringene i foreksempel rulle-r, sj-lyd og l-ene. Talemåte vil forandre seg sier hun. Hun mener også at ord vil med tiden kunne skift kjønn og at sterke verb blir mer "svake".Det vil også bli en forenkling i ordstilling i spørresetninger.
Ord og uttrykk er også noe hun har mange meninger om, feks at noen sier "genser" mens andre sier "jumper". Ord kan skifte betydning mener hun.
Til slutt poengterer hun teksten med at nåtidens elleveåringer og deres barn en gang skal bestemme hva språk vi skal snakke i framtiden.
Det norske språk om 100 år
100 år er lang tid. Masse kan skje i løpet av et slikt tidsrom.For alt jeg vet, kan verden ha gått under om 30 år, eller Jesus har kommet tilbake.Uavhengig av dette skal jeg argumentere om det norske språk HVIS verden finnes om 100 år og HVA som vil skje med dette underlige språk som har både adjektiv og eiendomspronomen (!).
Skal jeg leke Gud, å titte red ned på det norske skogfyllte land, vil jeg tørre påstå å si at det er STERKT påvirket av det populære språket kallt; "engelsk".Uvitende som du kanskje er, vet du ikke at så og si alle filmer, all slags form for populær musikk, den beste litteraturen og at alle internetsider faktisk er skrevet på dette universale språket.Om du syns det var nok med den engelske kulturinnflyelsn engelsk har, så må du også vite at alle brosjyrer,bruksanvisninger,forskning og utdanning foregår på engelsk.
Dette er bare noen av grunnene til at engelsk kommer til å oversvømme det norske språk med ord og utrykk nordmenn kun har hørt på kino. Skal jeg være ærlig, håper jeg nærmest at hele verden snakker engelsk om 100 år, slik vi slipper tilvalgs-fag på skolen, som betyr minimum 1 ekstra time i uka.
100 år er lang tid. Masse kan skje i løpet av et slikt tidsrom.For alt jeg vet, kan verden ha gått under om 30 år, eller Jesus har kommet tilbake.Uavhengig av dette skal jeg argumentere om det norske språk HVIS verden finnes om 100 år og HVA som vil skje med dette underlige språk som har både adjektiv og eiendomspronomen (!).
Skal jeg leke Gud, å titte red ned på det norske skogfyllte land, vil jeg tørre påstå å si at det er STERKT påvirket av det populære språket kallt; "engelsk".Uvitende som du kanskje er, vet du ikke at så og si alle filmer, all slags form for populær musikk, den beste litteraturen og at alle internetsider faktisk er skrevet på dette universale språket.Om du syns det var nok med den engelske kulturinnflyelsn engelsk har, så må du også vite at alle brosjyrer,bruksanvisninger,forskning og utdanning foregår på engelsk.
Dette er bare noen av grunnene til at engelsk kommer til å oversvømme det norske språk med ord og utrykk nordmenn kun har hørt på kino. Skal jeg være ærlig, håper jeg nærmest at hele verden snakker engelsk om 100 år, slik vi slipper tilvalgs-fag på skolen, som betyr minimum 1 ekstra time i uka.
mandag 20. april 2009
søndag 1. februar 2009
Anmeldelser av "Bytermnalen"
Tre påstander jeg er enig i:
1. Fra: Rogalands avis, 13. desember 2007 ”Spekulært”:Gunnar Roalkvam sa slik som om byterminalen nede i Stavanger:“Det er jo et sted hvor folk kommer og drar. Med andre ord et sted hvor såkalte vanlige folk ferdes.” Dette er jeg helt enig i. Stykket byterminalen handler jo om folk som kommer til byterminalen med problemer, så synger de litt om problemene slik at vi skal få et lite innblikk i hva som egentlig kan foregå i et helt vanlig menneskes hode. Da var jo byterminalen i Stavanger en helt genial og litt sprø plass å holde forestillingen. Der får vi liksom se ekte busser komme å gå, vi får rett og slett se skikkelige varer.
Kilde: http://www.rogalandsavis.no/puls/article3187688.ece
2. Fra: Dagsavisen, 23. mai 2008 ”Midt i trafikken”Slik sa Håvard Berg som var med å skrive og produsere byterminalen:”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er.” Dette er jo et realistisk stykke. Slike problemer som blir framstilt i stykket finnes overalt. Vi kan ikke dømme folk før vi har blitt kjent med dem. Vi kan ikke bare si ”han ser ut som en tyv” eller ”hun må være sint og sur”. Vanlige folk som kommer og reiser og mennesker akkurat slik som vi er.Kilde:
http://www.dagsavisen.no/kultur/article350593.ece
3. Fra: Norsk Folkehjelp, 23. mai 2008 ”Byterminalen”Gunnar Roalkvam sa også slik:”Det skal handle om vanlige folks liv. Om høy og lav. Om menneskers mål og drømmer. Kort sagt, en historie der alle kan kjenne seg igjen.” Denne historien som blir sunget på byterminalen i Stavanger er helt klart et stykk hvor mange kan kjenne seg igjen. Stoff, skilsmissebarn, kjærlighetssorg, lengsel, glede, usikkerhet osv..
Kilde: http://www.folkehjelp.no/?
module=Articles;action=Article.publicShow;ID=6362
Tre påstander som jeg ikke er enige i:
1. Fra: NRK, 24. mai 2008 ”Rått og vakkert på Byterminalen”NRK sa som følgende: ”Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen.” Jeg syns ikke det var noen god idé å synge alle replikkene i hele stykket. Det ble på en måte litt kjedelig. Det ble utvannet. Det vil si at det ble alt for mye i lengden, det var ikke alt som var så veldig bra satt sammen av ord til å forstå heller, det ble så gunstig a synge alle replikkene.
Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.5779799
Jeg finner ikke noe mer som jeg kan si meg uenig i. I anmeldelsene jeg har lest står det nesten det samme, bare med litt andre ord. Hva ”Byterminalen” handler om, hvem som er med og hvor genial det var å spille stykket på selveste byterminalen i Stavanger. Så har vi litt intervjuer med skaperne av stykket samt noen skuespillere. Så har vi det jeg ikke var så enig i, hvor genialt det var å synge hver eneste replikk i stykket. Disse tingene jeg nevnte her står nesten i hver eneste anmeldelse av ”Byterminalen”.
Tre påstander jeg er enig i:
1. Fra: Rogalands avis, 13. desember 2007 ”Spekulært”:Gunnar Roalkvam sa slik som om byterminalen nede i Stavanger:“Det er jo et sted hvor folk kommer og drar. Med andre ord et sted hvor såkalte vanlige folk ferdes.” Dette er jeg helt enig i. Stykket byterminalen handler jo om folk som kommer til byterminalen med problemer, så synger de litt om problemene slik at vi skal få et lite innblikk i hva som egentlig kan foregå i et helt vanlig menneskes hode. Da var jo byterminalen i Stavanger en helt genial og litt sprø plass å holde forestillingen. Der får vi liksom se ekte busser komme å gå, vi får rett og slett se skikkelige varer.
Kilde: http://www.rogalandsavis.no/puls/article3187688.ece
2. Fra: Dagsavisen, 23. mai 2008 ”Midt i trafikken”Slik sa Håvard Berg som var med å skrive og produsere byterminalen:”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er.” Dette er jo et realistisk stykke. Slike problemer som blir framstilt i stykket finnes overalt. Vi kan ikke dømme folk før vi har blitt kjent med dem. Vi kan ikke bare si ”han ser ut som en tyv” eller ”hun må være sint og sur”. Vanlige folk som kommer og reiser og mennesker akkurat slik som vi er.Kilde:
http://www.dagsavisen.no/kultur/article350593.ece
3. Fra: Norsk Folkehjelp, 23. mai 2008 ”Byterminalen”Gunnar Roalkvam sa også slik:”Det skal handle om vanlige folks liv. Om høy og lav. Om menneskers mål og drømmer. Kort sagt, en historie der alle kan kjenne seg igjen.” Denne historien som blir sunget på byterminalen i Stavanger er helt klart et stykk hvor mange kan kjenne seg igjen. Stoff, skilsmissebarn, kjærlighetssorg, lengsel, glede, usikkerhet osv..
Kilde: http://www.folkehjelp.no/?
module=Articles;action=Article.publicShow;ID=6362
Tre påstander som jeg ikke er enige i:
1. Fra: NRK, 24. mai 2008 ”Rått og vakkert på Byterminalen”NRK sa som følgende: ”Og måten ideen gjennomføres på, er det mest imponerende med forestillingen.” Jeg syns ikke det var noen god idé å synge alle replikkene i hele stykket. Det ble på en måte litt kjedelig. Det ble utvannet. Det vil si at det ble alt for mye i lengden, det var ikke alt som var så veldig bra satt sammen av ord til å forstå heller, det ble så gunstig a synge alle replikkene.
Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.5779799
Jeg finner ikke noe mer som jeg kan si meg uenig i. I anmeldelsene jeg har lest står det nesten det samme, bare med litt andre ord. Hva ”Byterminalen” handler om, hvem som er med og hvor genial det var å spille stykket på selveste byterminalen i Stavanger. Så har vi litt intervjuer med skaperne av stykket samt noen skuespillere. Så har vi det jeg ikke var så enig i, hvor genialt det var å synge hver eneste replikk i stykket. Disse tingene jeg nevnte her står nesten i hver eneste anmeldelse av ”Byterminalen”.
onsdag 28. januar 2009
Personskildringer av personer i "Byterminalen"
Welat:
I filmen får vi se hvordan Welat ser ut. Welat er en mørkhudet mann, og vi kan nesten høre på navnet at han ikke er norsk. I teksten får vi et inntrykk av at Welat kan mange praktiske ting, det sies at han er en altmuligmann. Videre merker vi at han er en hyggelig mann som prøver å hjelpe de han kan. Dette får vi også se i filmen, da legger vi også merke til at han smiler mye. Senere i stykket kommer ungdommer og ødelegger roen på byterminalen, de nasker i kiosken og mobber Gretelill. Da kommer Welat, modig og snill som han er, til unnsetning. Det ender med at Welat blir banket opp. I filmen virker dette mer alvorlig enn i teksten, fordi på film får vi se akkurat hva som skjer mens når vi leser teksten må vi lage oss et bilde av det, og det er ikke alltid at bildet blir helt korrekt. Welat har flyktet fra krig, og etter å ha blitt banket opp får han et ”flashback” på hvordan krigen var. Han drømmer at han er tilbake, og må skade de onde for å holde seg selv i live. Når han våkner igjen er han såret, og lei seg. Marianne spør om hun skal ringe politiet, men han svarer henne surt. I filmen får vi se ansiktet som det egentlig er, og det ser surt ut. Marianne går, og da innser Welat hva han har gjort, og han løper etter henne for å si at han er lei seg for han svarte slik. Dette viser hvordan Welat er, han er godhjertet og klarer ikke være sur på noen. Welat blir framstilt som en veldig omtenksom person. Når Cecilie tar en overdose er han raskt der for å støtte henne. Dette er et godt eksempel som viser hvor omtenksom han er.
Liv:
I teksten møter vi også Liv. Hun blir framstilt som en veldig glad person, og en kan lett merke at hun er forelsket. Hun er på byterminalen og venter på at bussen med sin elskede skal ankomme. Det er ikke noen spesiell beskrivelse av Liv utseende i teksten, det eneste som står er at hun er ”fjåg”. I filmen får vi et mye bedre inntrykk av hvordan Liv ser ut. Hun har brunt hår som er oppsatt, og går i en kjole. Når bussen som Liv venter på ankommer terminalen, kommer det en mann med et brev til henne. Brevet er fra mannen som Liv venter på. Han har skrevet at han har funnet en annen, og at de ikke kan ses mer. Liv blir lei seg, fordi hun har fått hjertet sitt knust. I filmen ser vi tydelig at hun er såret, hun kaster blomsterbuketten i bosset for å demonstrere sitt sinne. Liv kan virke attraktiv i teksten, det er fordi rett etter hun har lest brevet er det to menn der for å trøste henne.
Cecilie:
Cecilie er en annen karakter som blir fremstilt i stykket. Hun er en jente som har havnet på skråplanet, og driver med narkotika. Vi merket raskt i teksten at Cecilie bor på gata og har mange problemer. Alle på byterminalen kjenner henne, og derfor regner jeg med at hun er der ofte. Cecilie snakker ganske frekt, og ser ingen lyspunkter i livet.I filmen får vi et bilde av hvordan Cecilie ser ut. Hun har lyst langt hår, som er ganske rotete. I tillegg ser vi tydelige tegn på at hun driver med rusmidler. Utover i stykket møter vi faren til cecilie. Han prøver å hente henne hjem, slik at han kan hjelpe henne, men hun vil ikke. I slutten av stykket tar Cecilie en overdose og hun havner livløs på en båre.
Welat:
I filmen får vi se hvordan Welat ser ut. Welat er en mørkhudet mann, og vi kan nesten høre på navnet at han ikke er norsk. I teksten får vi et inntrykk av at Welat kan mange praktiske ting, det sies at han er en altmuligmann. Videre merker vi at han er en hyggelig mann som prøver å hjelpe de han kan. Dette får vi også se i filmen, da legger vi også merke til at han smiler mye. Senere i stykket kommer ungdommer og ødelegger roen på byterminalen, de nasker i kiosken og mobber Gretelill. Da kommer Welat, modig og snill som han er, til unnsetning. Det ender med at Welat blir banket opp. I filmen virker dette mer alvorlig enn i teksten, fordi på film får vi se akkurat hva som skjer mens når vi leser teksten må vi lage oss et bilde av det, og det er ikke alltid at bildet blir helt korrekt. Welat har flyktet fra krig, og etter å ha blitt banket opp får han et ”flashback” på hvordan krigen var. Han drømmer at han er tilbake, og må skade de onde for å holde seg selv i live. Når han våkner igjen er han såret, og lei seg. Marianne spør om hun skal ringe politiet, men han svarer henne surt. I filmen får vi se ansiktet som det egentlig er, og det ser surt ut. Marianne går, og da innser Welat hva han har gjort, og han løper etter henne for å si at han er lei seg for han svarte slik. Dette viser hvordan Welat er, han er godhjertet og klarer ikke være sur på noen. Welat blir framstilt som en veldig omtenksom person. Når Cecilie tar en overdose er han raskt der for å støtte henne. Dette er et godt eksempel som viser hvor omtenksom han er.
Liv:
I teksten møter vi også Liv. Hun blir framstilt som en veldig glad person, og en kan lett merke at hun er forelsket. Hun er på byterminalen og venter på at bussen med sin elskede skal ankomme. Det er ikke noen spesiell beskrivelse av Liv utseende i teksten, det eneste som står er at hun er ”fjåg”. I filmen får vi et mye bedre inntrykk av hvordan Liv ser ut. Hun har brunt hår som er oppsatt, og går i en kjole. Når bussen som Liv venter på ankommer terminalen, kommer det en mann med et brev til henne. Brevet er fra mannen som Liv venter på. Han har skrevet at han har funnet en annen, og at de ikke kan ses mer. Liv blir lei seg, fordi hun har fått hjertet sitt knust. I filmen ser vi tydelig at hun er såret, hun kaster blomsterbuketten i bosset for å demonstrere sitt sinne. Liv kan virke attraktiv i teksten, det er fordi rett etter hun har lest brevet er det to menn der for å trøste henne.
Cecilie:
Cecilie er en annen karakter som blir fremstilt i stykket. Hun er en jente som har havnet på skråplanet, og driver med narkotika. Vi merket raskt i teksten at Cecilie bor på gata og har mange problemer. Alle på byterminalen kjenner henne, og derfor regner jeg med at hun er der ofte. Cecilie snakker ganske frekt, og ser ingen lyspunkter i livet.I filmen får vi et bilde av hvordan Cecilie ser ut. Hun har lyst langt hår, som er ganske rotete. I tillegg ser vi tydelige tegn på at hun driver med rusmidler. Utover i stykket møter vi faren til cecilie. Han prøver å hente henne hjem, slik at han kan hjelpe henne, men hun vil ikke. I slutten av stykket tar Cecilie en overdose og hun havner livløs på en båre.
torsdag 15. januar 2009
Byterminalen
Scene 1
Det første jeg tenker når jeg leser scene 1 er at dette er en musikal som handler om den kjedelige hverdagen mange folk opplever, og hvordan folk reagerer på dette.
Scene 2
Etter min mening handler denne scenen om byterminalen, byens møtepunkt der gamle kjente treffer hverandre mens de venter på bussen. En mulig forelskelse mellom to personer finner også sted i denne scenen.
Scene 3
Folk synger om hvordan det er å vente på bussen, og hvordan dette oppleves av individuelle personer.
Scene 4
Kjenner meg igjen. Utrolig kjipt og ikke rekke bussen. Hva skal man gjøre da? Da må man vente i pøsregne mens tankene siver forbi.
Scene 5
Har selv tenkt på hvor kjipt det må være å ha yrke som bussjåfør. Det eneste de gjør er jo å kjøre i ring dagen lang. Må dessuten tåle masse klager fra fulle folk. Nei bussjåfør vil jeg ikke bli.
Scene 6
Hvorfor gidder narkomane å ødelegge livet sitt på den måten de gjør. Hvorfor henger de på terminaler? Kan de ikke henge andre plasser. Det er nettopp dette scene 6 handler om, de som har havnet i skyggenes dal.
Scene 7
handler om dagens ungdom og hvordan mange bruker helgene på å henge i byen. Til og med på byterminalen. Kjedelig. Greit hvis de skal møte noen, eller gå på bowling, resturang osv, men mange har fritidsproblemer.
Scene 8
handler om en far som prøver å hente hjem sin narkomane datter, men hun vil ikke. Kanskje faren har vært slem mot henne? Uansett nekter hun å bli med faren hjem.
Scene 9
Det kan ikke være lett når man tror man skal møte en man er forelsket i, men i stedet kommer en budbringer med et brev der det står at hun må finne seg en annen. Ikke rart hun blir knust.
Scene 10
For første gang opplever jeg at det er lagt inn humor i denne dramatiske teksten. Først trodde jeg dette var en veldig seriøs musikal, men nå ser jeg at den er litt mer fleksibel.
Scene 11
Det må være fint å kunne skyve alle tanker og problemer til side. Det er nettopp det Gretelill gjør når hun er på scenen. Først trodde jeg denne scenen handlet om en full dame, men jeg fant raskt ut at den handler om en skuespiller.
Scene 12
Stakkars fyr. Blir slått ned og banket opp av ungdommer bare fordi han prøver å hjelpe til. Fyren ble kalt apekatt. Hva er forskjellen på hvit og sort bortsett fra fargen?
Scene 13
Mønsteret i historien begynner å bli mer klart nå. Jeg klarer å lese den dramatiske teksten som en fortelling, noe jeg ikke klarte i begynnelsen. Dessuten føler jeg meg mer kjent med skuespillerne.
Scene 14
Alle møtes på byterminalen, og alle vil få trådene til å samles. Alle er fortvilte, men ingen blir enige. Føler det ligger en grå og dyster stemning over hele Scenen.
Scene 15
Hvorfor kan ikke bare være litt mindre stress, hvorfor må alt være så vanskelig? Det virker som alle skuespillerne er ferdige, utslått. Alle har noe uoppgjort, noe de skulle gjort annerledes. Det er den følelsen jeg får når jeg leser gjennom Scene 15.
Scene 1
Det første jeg tenker når jeg leser scene 1 er at dette er en musikal som handler om den kjedelige hverdagen mange folk opplever, og hvordan folk reagerer på dette.
Scene 2
Etter min mening handler denne scenen om byterminalen, byens møtepunkt der gamle kjente treffer hverandre mens de venter på bussen. En mulig forelskelse mellom to personer finner også sted i denne scenen.
Scene 3
Folk synger om hvordan det er å vente på bussen, og hvordan dette oppleves av individuelle personer.
Scene 4
Kjenner meg igjen. Utrolig kjipt og ikke rekke bussen. Hva skal man gjøre da? Da må man vente i pøsregne mens tankene siver forbi.
Scene 5
Har selv tenkt på hvor kjipt det må være å ha yrke som bussjåfør. Det eneste de gjør er jo å kjøre i ring dagen lang. Må dessuten tåle masse klager fra fulle folk. Nei bussjåfør vil jeg ikke bli.
Scene 6
Hvorfor gidder narkomane å ødelegge livet sitt på den måten de gjør. Hvorfor henger de på terminaler? Kan de ikke henge andre plasser. Det er nettopp dette scene 6 handler om, de som har havnet i skyggenes dal.
Scene 7
handler om dagens ungdom og hvordan mange bruker helgene på å henge i byen. Til og med på byterminalen. Kjedelig. Greit hvis de skal møte noen, eller gå på bowling, resturang osv, men mange har fritidsproblemer.
Scene 8
handler om en far som prøver å hente hjem sin narkomane datter, men hun vil ikke. Kanskje faren har vært slem mot henne? Uansett nekter hun å bli med faren hjem.
Scene 9
Det kan ikke være lett når man tror man skal møte en man er forelsket i, men i stedet kommer en budbringer med et brev der det står at hun må finne seg en annen. Ikke rart hun blir knust.
Scene 10
For første gang opplever jeg at det er lagt inn humor i denne dramatiske teksten. Først trodde jeg dette var en veldig seriøs musikal, men nå ser jeg at den er litt mer fleksibel.
Scene 11
Det må være fint å kunne skyve alle tanker og problemer til side. Det er nettopp det Gretelill gjør når hun er på scenen. Først trodde jeg denne scenen handlet om en full dame, men jeg fant raskt ut at den handler om en skuespiller.
Scene 12
Stakkars fyr. Blir slått ned og banket opp av ungdommer bare fordi han prøver å hjelpe til. Fyren ble kalt apekatt. Hva er forskjellen på hvit og sort bortsett fra fargen?
Scene 13
Mønsteret i historien begynner å bli mer klart nå. Jeg klarer å lese den dramatiske teksten som en fortelling, noe jeg ikke klarte i begynnelsen. Dessuten føler jeg meg mer kjent med skuespillerne.
Scene 14
Alle møtes på byterminalen, og alle vil få trådene til å samles. Alle er fortvilte, men ingen blir enige. Føler det ligger en grå og dyster stemning over hele Scenen.
Scene 15
Hvorfor kan ikke bare være litt mindre stress, hvorfor må alt være så vanskelig? Det virker som alle skuespillerne er ferdige, utslått. Alle har noe uoppgjort, noe de skulle gjort annerledes. Det er den følelsen jeg får når jeg leser gjennom Scene 15.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
